Forside

Pravdas forside, med bilde av Stalin, 23. juni 1941.

Pravda, russisk dagsavis i Moskva, grunnlagt i 1912 i St. Petersburg som organ for en radikal revisjonisme. Pravda fikk stor betydning for arbeiderbevegelsens utvikling i Russland, og den ble gjentatte ganger sensurert eller forbudt.

Faktaboks

Uttale
prˈavda
Etymologi
russisk ‘sannhet’
Også kjent som

Правда

Etter marsrevolusjonen i 1917 ble Pravda bolsjevikenes hovedorgan og fikk etter hvert mange av de ledende kommunistlederne, blant andre Lenin, som bidragsytere. Avisen flyttet i 1918 til Moskva. Pravda var organ for Sovjetunionens kommunistpartis sentralkomité i tiden 1918–1991 og inneholdt mer rent politisk stoff enn noen annen sovjetisk avis. De redaksjonelle artiklene, eller presentasjonen av politiske nyheter, varslet ofte endringer i Sovjetunionens politiske kurs. Oversatte utgaver av Pravda ble i 1980-årene utgitt i flere vestlige land, blant annet i Norge.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble avisen uavhengig, og opplaget, som ved midten av 1980-årene var cirka 10 millioner, gikk raskt nedover. Etter 1992 ble Pravda i perioder stoppet på grunn av økonomiske problemer. Opplag i 2013: cirka 100 300.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg