Pablo Neruda

Nobelstiftelsen, Stockholm. Begrenset gjenbruk

Pablo Neruda (født Neftalí Eliécer Ricardo Reyes Basoalto), chilensk poet og diplomat. Neruda ble verdenskjent i sin egen samtid, og anses i dag som en av Sør-Amerikas mest kjente og innflytelsesrike poeter. Han huskes særlig for sitt politiske engasjement, både i egenskap av forfatter og som konsul for Chile i en rekke land i både Europa, Asia og Sør-Amerika. Neruda ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1971. 

Neruda kom fra en slekt av landarbeidere, og vokste opp i den lille byen Temuco sør i Chile. Som 17-åring flyttet han til Santiago for å studere fransk og pedagogikk, og kom raskt inn i byens litterære miljø. Universitetsutdannelsen ble aldri fullført, men allerede i 1923, bare 19 år gammel, debuterte han med diktsamlingen Veinte poemas de amor y una canción desesperada (På svensk: 20 kärleksdikter och en förtvivlad sång), som fremdeles er et av hans mest leste og oversatte verk.   

I 1927 fikk Neruda sitt første av mange oppdrag som konsul for Chile. Disse korte oppdragene brakte ham både til Asia, Europa og til andre søramerikanske land. Som konsul i Madrid 1936 ble han vitne til den spanske borgerkrigen og drapet på hans venn, den spanske dramatikeren Federico García Lorca. Hendelsen sjokkerte ham dypt, og førte til et livsvarig politisk engasjement, som ga seg uttrykk både i poesi og levd liv. Mellom 1947 og 1949 levde Neruda i skjul i Chile, etter at kommunistpartiet ble forbudt og han ble, som kjent og svært høyrøstet medlem, ettersøkt. Han klarte til slutt å unnslippe til Argentina, til hest over Andesfjellene, og levde i eksil frem til regimeskiftet i Chile 1952. Som ung var Neruda ofte desperat fattig, men etter hvert som han fikk en større leserskare, ble inntektene fra boksalget nok til å leve av. Han nådde både berømmelse og anerkjennelse i sin egen samtid, og i hjemlandet ble Nerudas poesi særlig omfavnet av arbeiderklassen. 

Hos Neruda henger liv og diktning tett sammen. Hans lange forfatterskap er preget av svært stor indre variasjon, og gjenspeiler et innholdsrikt og dramatisk liv. Et av Nerudas første store verker, syklusen Residencia en la tierra (Opphold på jorden), ble påbegynt i løpet av de fem årene Neruda tjente som konsul for Chile i Sørøst-Asia. Mellom 1927 og 1932 bodde han i Burma, Ceylon, Java og Singapore. For den unge Neruda ble dette tøffe år. Isolert, ensom og ofte i desperat pengenød, skrev han her de mørkeste diktene i sitt forfatterskap. Døden, det heslige, det groteske og absurde har en stor plass i Residencia. Flere av diktene har en drømmeaktig kvalitet; de er vakre, men uhyggelige, og skildrer et slags vedvarende eksistensielt ubehag som har mye til felles med den surrealistiske kunsten fra samme periode. Tredje bind i syklusen omfatter det kjente diktet «España en el corazón» (Spania i hjertet) som Neruda skrev etter utbruddet av borgerkrigen i Spania og drapet på Lorca.

Den neste syklusen, som kanskje særlig i Norge har blitt regnet som Nerudas hovedverk, er samlingen Canto general (utgitt på norsk som Den store sangen) fra 1950. Gjennom 15 kapitler tegner Neruda et episk portrett av det søramerikanske kontinentets historie, fra førhistorisk tid, gjennom kolonitiden og frigjøringskampen. Den søramerikanske naturen lovprises og mytologiseres, og i syklusens mest kjente dikt, «Alturas de Macchu Picchu» («Machu Picchus høyder»), møter vi ruinene etter inkaenes gullalder. I stilen er Canto general episk, alvorlig, storslagen og barokk, og den markerer slik sett en egen fase i Nerudas forfatterskap.

Etter Canto general endret tonen i Nerudas dikt seg. Utover 1950-tallet opplevde poeten en helt ny livssituasjon; etter flere år som politisk flyktning kunne han igjen bosette seg i Chile, hvor han nå var en folkehelt, elsket av arbeiderklassen. Årene med økonomisk usikkerhet var over. Neste fase i forfatterskapet var tre samlinger av oder. Disse diktene er enkle, lyriske og vakre, fulle av livsglede og hyllest til de små, trivielle og mest uventede tingene i livet. Løken, ordboken og lukten av ved har alle fått hver sin ode, i tillegg til mer uhåndgripelige størrelser som luften, kjærligheten og gleden.

I Nobelpristalen fra 1971 forteller Neruda om reisen til hest over Andesfjellene da han som politisk flyktning i 1949 måtte rømme til sikkerhet i Argentina. Episoden er typisk; Neruda levde et begivenhetsrikt liv, tett på store politiske hendelser, og døde bare noen dager etter militærkuppet i 1973 og drapet på hans venn, presidenten Salvador Allende. I dag regnes Neruda som en av 1900-tallets viktigste poeter.

Crepusculario, Santiago 1923

Veinte poemas de amor y una canción desesperada, Santiago 1924. Svensk utgave: 20 kärleksdikter och en förtvivlad sång. Stockholm, 1971. Oversatt av Peter Landelius. Fulltekst tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket 

Tentativa del hombre infinito, Santiago 1926

Residencia en la tierra, Santiago 1925–31

España en el coracón, Santiago 1937 

Alturas de Macchu Picchu, Santiago 1947

Canto general, Mexico City 1950. Norsk utgave (utdrag): Den store sangen. Oslo, 1991. Oversatt av Halvor Roll. Fulltekst tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket

Los versos del capitán, Napoli 1952. Norsk utgave: Kapteinens vers. Oslo, 2003. Oversatt av Kjartan Fløgstad

Odas elementales, Buenos Aires 1954

Nuevas odas elementales, Buenos Aires 1956

Tercer libro de las odas, Buenos Aires 1957

Estravagario, Buenos Aires 1958

Aún, Santiago 1969. Norsk utgave: Ennå. Oslo, 1986. Oversatt av Kari Kemény. Fulltekst tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket

Dikt i utval. Oslo, 1973. Utvalg og oversettelse ved Kjartan Fløgstad. Fulltekst tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket

Libro de las preguntas, Buenos Aires 1974. Norsk utgave: Spørsmålenes bok. Oslo, 2009. Oversatt av Øystein Josefsen

Oder, Oslo 2009. Utvalg og oversettelse ved Kari Näumann 

Memorial de Isla Negra, Buenos Aires 1964. Memoarer

Fulgor y muerte de Joaquín Murieta, Santiago 1967. Balladen om Joaquín Murieta. Oslo, 1972. Oversatt av Åse-Marie Nesse. Skuespill. Fulltekst tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket

Confieso que he vivido, Barcelona 1974. Norsk utgave: Jeg tilstår at jeg har levet. Oslo, 1975. Oversatt av Kjell Risvik. Memoarer. Fulltekst tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket

Bizzarro, Salvatore. 1979. Pablo Neruda: All poets the poet. Metuchen, N. J.

Five, Henriette. 2004. Brev til Pablo: dikteren Pablo Neruda 100 år. Oslo

Nobelstiftelsens presentasjon av Pablo Neruda

Pablo Nerudas Nobelpristale (på spansk)

Universidad de Chiles informasjonsside om Pablo Neruda

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.