Økonomisk ulikhet betegner fordelingen av økonomiske goder, som inntekt eller formue, mellom personer innad i eller mellom samfunn. Ulikhetsmål måler graden av ulikhet i en inntektsfordeling, for eksempel graden av forskjell mellom fattig og rik.

Man kan for eksempel sammenlikne hvor stor del av den samlede inntekten i et land som tilfaller de fattigste ti prosent av innbyggerne sammenliknet med hvor mye som tilfaller de rikeste ti prosent.

I Norge i 2011 var andelen 3,9 prosent for de 10 prosent fattigste mot 20,6 prosent for de 10 prosent rikeste husholdningene.

Det finnes en rekke forskjellige ulikhetsmål. Det vanligst brukte er Ginikoeffisienten. Ginikoeffisienten har verdier mellom 0 og 1, hvor 0 betyr fullstendig likhet mens 1 betyr størst mulig ulikhet.

I 2012 var Ginikoeffisienten for private norske husholdninger 0,25 ifølge Statistisk sentralbyrå. Det gjør Norge til et av de landene i verden med likest fordeling av inntekten. Til sammenlikning er ginikoeffisienten i Chile 0,49 og 0,38 i USA, ifølge statistikk fra OECD.

Ginikoeffisienten bygger på Lorenzkurven. Denne viser grafisk sammenhengen mellom andel personer og andel av totalinntekten i et land. Eksemplet fra Norge 2011 ovenfor er et punkt på Lorenzkurven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.