Artikkelstart
Agnostisisme er det filosofiske standpunktet at hvis noe er utilgjengelig for vår erfaring, så kan man verken vite om det finnes, eller vite noe om det hvis det finnes. Agnostisisme kan gjelde en gud, absolutte prinsipper, tilværelsens grunn og lignende problemer. Standpunktet skiller seg fra ateismen, som innebærer et fravær av gudstro eller en overbevisning om at gud eller guder ikke finnes.
Faktaboks
- Uttale
- agnostisˈisme
- Etymologi
- av gresk nektende a og gnosis, ‘innsikt’
Begrepet agnostisisme stammer fra Thomas Henry Huxley (1825–1895) og spilte en avgjørende rolle i 1800-tallets religionsdebatt. Mange tenkere tok utgangspunkt i Immanuel Kants (1724–1804) resonnement om antinomisme i den såkalte «transcendentale dialektikk» i Kritik der reinen Vernunft fra 1781, der det hevdes at klassiske metafysiske spørsmål om frihet og udødelighet og en guddoms eventuelle eksistens eller vesen ligger utenfor fornuftens kompetanseområde.
I England utviklet både Herbert Spencer (1820–1903) og John Stuart Mill (1806–1873) agnostiske former for erkjennelsesteorier i tilslutning til David Hume (1711–1776), selv om betegnelsen først kom senere. I sin bok Language, Truth and Logic fra 1936 gikk Alfred Jules Ayer (1910–1989) et skritt lenger og hevdet at alle påstander om en guddom er meningsløse, også agnostikerens. Hvis «Gud» er et meningsløst ord, må også setningen «kanskje Gud ikke eksisterer» være meningsløs.
Kommentarer (2)
skrev Christian Våge
svarte Erik Dyrhaug
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.