Cueca er en chilensk folkedans med et mangfold av lokale varianter som er utbredt i det meste av landet. Cueca regnes som nasjonalt symbol og har en etablert plass i offisielle markeringer og i skolen.
zamacueca
Cuecamusikken framføres med gitar og sang, ofte også med harpe, bombotromme og perkusjonsinstrumentet tormento. I lokale varianter brukes trekkspill, tamburin, panfløyter og blåseinstrumenter. Musikken er basert på en typisk latinamerikansk hemiol-basert rytme. Taktarten er 6/8, men med en underliggende antydning av 3/4, noe som gir polyrytmiske spenninger og inviterer til rytmisk variasjon. Sangtekstene er ofte preget av lokal sjargong, med temaer som kjærlighet, humor og feiring av lokal tilhørighet. Mange tekster er eldre folkediktning, men det finnes også cuecatekster med kjent forfatter.
I likhet med andre folkedanser i criollo-kulturen, bærer cueca tydelige trekk fra Spania og europeisk folkedans. Den koreografiske strukturen minner om danza picaresca som spredte seg fra Spania til Amerika på slutten av 1700-tallet. Det er flere likheter med spansk sevillanas, som også er en pardans uten fast favntak. Samtidig har cueca sitt latinamerikanske særpreg som muligens kan tilskrives kulturell kontakt med etterkommere etter afrikanske slaver. Lignende dans- og musikkformer finnes i flere latinamerikanske land, som marinera og zamacueca i Peru.
Dansen beskrives ofte som en form for kurtise. Paret følger hverandre i et fastlagt mønster av sirkler, halvsirkler, plassbytte og vendinger. Mannen gjør myke "piskeslag" med et lommetørkle mens kvinnen møter hans tilnærmelser på ulike måter: med øynene, med bevegelser eller med sitt viftende lommetørkle. Mot slutten av dansen gjør mannen en kort steppedans (zapateo) før han tar partneren i armen og de avslutter med en hilsningsgest.
Cueca har hatt en viktig politisk betydning som ble spesielt tydelig under diktaturet 1973-1990. Diktatoren Augusto Pinochet erklærte i 1979 cueca som nasjonalsymbol. Regimet opprettet et nasjonalt folkedanslag, FENAC, som organiserte mesterskap der alle skoler i landet var forpliktet til å delta. Men også regimets motstandere innså cuecaens symbolverdi og tok den i bruk i sine kampanjer. De mange musikkgruppene i eksil som kjempet mot diktaturet hadde nesten alltid en cueca på programmet.
En bruk av cueca som under diktaturet ble kjent utenfor Chile var "la cueca sola", cuecaen alene, uten partner. Dette var en form for demonstrasjon som ble gjennomført av ektefeller og kjærester til los desaparecidos, mennesker som var blitt bortført av regimet og ikke gjort rede for. "La cueca sola" ble danset av kvinner utenfor offentlige bygninger og politistasjoner, ofte med bilder av sine kjære festet til klærne, som en ordløs protest og et krav om informasjon om de forsvunne. Sangen til Sting: "They dance alone" (1987) tok utgangspunkt i denne subtile formen for demonstrasjon.
Cueca har stor betydning i chilenske innvandrermiljøer i mange land. Verdensmesterskap i cueca har vært arrangert i Toronto, og i Norge er cueca en viktig del av kulturelle markeringer og feiringer blant chilenere.
Cádiz, O., & Loyola, M. (2010). La Cueca: danza de la vida y de la muerte. Ediciones Universitarias de Valparaíso. http://www.pucv.cl/uuaa/site/docs/20171005/20171005170733/la_cueca_s.pdf
Knudsen, J. S. (2001). Dancing cueca "with your coat on": the role of traditional Chilean dance in an immigrant community. British journal of ethnomusicology, 10(ii), 61-83. https://doi.org/10.1080/09681220108567320
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.