Chiles geografi

Torres del Paine er en stor nasjonalpark med fjell, isbreer, innsjøer og elver i chilenske Patagonia.

Artikkelstart

Chile kan deles inn i tre topografiske regioner: de høye Andesfjellene i øst, de lave kystfjellene i vest og en fruktbar dal (Valle Central) i midten. Andesfjellene strekker seg fra Atacamaplatået i nord til sentrale Chile, der fjellkjeden stiger opp i Amerikas høyeste fjell, Aconcagua, ved grensen til Argentina.

Geologi

Fra Andesfjellene faller landskapet bratt mot en subduksjonssone ved kysten. Ved kysten er to andre landformer orientert parallelt med Andesfjellene: Valle Central, som er en graben og et forland, og de chilenske kystfjellene, som er en horst.

Fire tektoniske plater finnes i Chile-området: Den antarktiske kontinentalplaten, Nazcaplaten, Scotiaplaten og den søramerikanske kontinentalplaten. Andesfjellene, de chilenske kystfjellene og Valle Central går parallelt nord-sør fra Morro de Arica i Arica til Taitaohalvøya. Nord for Taitao går subduksjonssonen over i Atacamagropen. Dette er grensen mellom den søramerikanske platen og Nazcaplaten. Ved Taitao finnes et trippelpunkt.

Påskeøya og Juan Fernández-øyene er hotspot-øyer i Nazcaplaten som beveger seg østover. Antarktishalvøya i Chilensk Antarktis ligner Andesområdet og regnes som en forlengelse av fjellene.

Andesområdet har stor seismisk og vulkansk aktivitet. Blant tallrike vulkaner – de fleste døde – regnes Villarrica og Mount Hudson som de mest aktive. Valdiviajordskjelvet 22. mai 1960 er det kraftigste jordskjelvet som noensinne er målt med 9,5 på momentmagnitudeskalaen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg