Regissør, den kunstnerisk hovedansvarlige i teater-, opera-, film- og fjernsynsproduksjoner. Historisk sett er det et skille mellom iscenesetter og personinstruktør. Begge funksjonene går inn i de to moderne norske begrepene sceneinstruktør og regissør, som brukes om hverandre. 

Både fra antikken og middelalderen kjennes spillederfunksjonen, altså funksjonen til den eller de som tilrettelegger for en teaterproduksjon. Det er en slik funksjon som tillegges Absalon Pedersøn Beyer når det sies at han satte opp den første teaterproduksjon som er kjent i Norge, Spillet om Adams fall, i Bergen i 1562. Det å ha tilrettelagt teksten kan også inngå i denne tradisjonen.

I eldre nordisk teater var regissøren en teaterfunksjonær som hadde det daglige oppsyn med den praktiske avvikling av en forestilling, det som senere er blitt inspisientens oppgave. Både i nordisk og internasjonalt teater var det til og med 1800-tallet skuespillerne som hadde det kunstneriske hovedansvaret. Fremveksten de første tiår av 1900-tallet av sterke teaterteoretikere og instruktører som Erwin Piscator, Edward Gordon Craig, Bertolt Brecht og Max Reinhardt, førte til et skifte, slik at regissøren etter hvert overtok det kunstneriske ansvaret.

Siden 1960-årene har de tradisjonelle hierarkiene i teateret igjen blitt brutt ned, ved at regikunsten tok opp i seg eksperimentelle virkemidler fra gruppeteater, frie prosjekter og visuell dramaturgi (se dramaturgi). Slik er funksjonene i teateret mer blandet, og begrepet auteurregissør har vært brukt for å skille skuespillere, dramatikere eller scenografer som selv har tatt regiansvaret fra den klassiske, moderne regissøren. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.