Beregnet befolkningsutvikling fra 1950 til 2050

. fri

Forventet levealder i Chile

. fri

Befolkningen som helhet vil framover ha en større andel arbeidende. Andel arbeidende kvinner vil gå kraftig opp, mens andel menn i arbeid vil gå litt ned.

. fri

Chiles folketall er beregnet til 16 925 873 (2009), hvorav 8 379 571 er menn og 8 549 302 er kvinner. Landet har en årlig befolkningstilvekst til 1,0 % (2005-2010). Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,5 år for kvinner og 75,5 år for menn, hvilket er et av Sør-Amerikas høyeste. I gjennomsnitt føder chilenske kvinner 2 barn (2005), som er et fall fra 1950-årene da gjennomsnittet var 5 barn. Barnedødeligheten ligger på 7,9 per 1000 fødte barn (2005). Aldersgruppen mellom 15 og 19 år utgjør den største delen; 1 473 222 innbyggere. Aldersgruppen fra 65 år og oppover utgjør 1 390 812 av innbyggerne.

Befolkningstettheten i landet er 22,3 innbyggere per kvadratkilometer (2009). Etter gjeldskrisen i 1982 har den økonomiske utviklingen vært sterk, særlig i eksportnæringene som kobber-, jordbruk- og fiskesektoren. Denne utviklingen har ført flere folk til byer. Mer enn 90 % av landets befolkning bor mellom Copiapó i nord og Concepción i sør. De nordlige og sørlige landsdelene er svært tynt befolket. I hovedstaden Santiago bor 40 % av befolkningen (5 012 973 innbyggere) og byen har den største befolkningstettheten; 443,5 innbyggere per kvadratkilometer. Bare 13 % bor på landsbygda, dvs. 2 176 688 innbyggere. De regionene som har størst befolkning på landsbygda er Maule (33 %) og Araucanía (32 %), begge sør for Santiago. Særlig siden 1960-årene har det foregått en betydelig innflytting til byene, og 87 % bor i byer og tettsteder. Andre store byer er (2009): Concepción (1 004 648 innb.), Valparaíso (969 846 innb.), Antofagasta (360 743 innb.), Viña del Mar (291 760 innb.) og Temuco(298 575 innb.).

Landets opprinnelige befolkning var urfolk. I sør bodde ildlendinger, i midtre deler araukanere og i nord medlemmer av forskjellige aymarafolk. På 1500-tallet kom spanjolene; etter 1846 har det vært en betydelig innvandring av tyskere (særlig i sør), briter, italienere m.fl., men ikke i så stor grad som f.eks. i Argentina og Brasil. I årene 1880-1900 kom mange fra Balkan, særlig serbere og kroater, for å prøve seg som gullgravere.

Størstedelen av befolkningen er idag mestiser (blanding av hvite og urbefolkning). I de lavere lag av befolkningen dominerer innslaget av urbefolkning, mens befolkningen blant overklassen er overveiende hvit. 4,6 % av befolkningen hevder å tilhøre en av urfolksgruppene. Mapuchefolket er den største og utgjør 87,3 %. Av andre urfolksgrupper finnes alcalufe (0,4 %), atacameño (3 %), aymara (7 %),Colla (0,5 %), quechua (0,9 %), rapa nui (0,7 %), yamana (0,2 %). Størstedelen av urbefolkningen bor i IX region, etterfulgt av hovedstaden, X, VIII og I region. Urfolk som bor på landsbygda utgjør en større prosentdel enn resten av befolkningen (35,2 % totalt) og urfolkkvinner har i gjennomsnitt 1 barn mer enn resten av befolkningen. Urbefolkningen er i gjennomsnitt yngre en resten av befolkningen og den største delen er mellom 10 og 40 år.

I 2005 var 56,9 % av hele befolkningen i arbeid, 73,8 % av den mannlige befolkningen og 40,6 % av den kvinnelige befolkningen. Arbeidsløsheten samme år var på 9,2 %, dette var en økning fra 7,4 % i 1995. Den kvinnelige delen av befolkningen i arbeid økte med 10,7 % mellom 1990 og 2005, mens den mannlige delen av befolkningen sank med 1,6 %. Av de økonomiske sektorene vokste tertiærnæringen i forhold til arbeidere med 43,1 % mellom 1992 og 2002, samtidig som primærnæringen sank med 20,5 % og sekundærnæringen med 1,1 %.

Ca. 76,8 % av befolkningen er katolikker. Protestantene utgjør ca. 13 % (særlig pinsevenner og lutheranere). Om lag 6 % regner seg som ikke-religiøse eller ateister. 64,8 % av urfolksgruppene regner seg som katolikker. Det finnes også ca. 100 000 mormoner, 15 000 jøder og noen få tusen muslimer og ortodokse. Ca. 500 000 bekrefter å ha en annen religion. I Chile er stat og kirke delt. I den chilenske grunnloven er det stadfestet religionsfrihet.

Landets offisielle språk er spansk. Spansk språk i Chile skiller seg fra europeisk spansk i uttalen bl.a. ved at lespelyden [þ] uttales [s], i syntaksen samt ordforrådet. Den chilenske dialekten er relativt ulik nabolandenes fordi siste stavelse og s´er gjerne kuttes. I tillegg har den chilenske dialekten en rekke særegne ord og uttrykk. Det er liten forskjell mellom dialektene innad i landet, men det er klar ulikhet mellom sosiolekter fra forskjellige sosiale lag. Av urfolksspråk snakkes bl.a. mapudungun, quechua, aymara og rapa nui. Etter den spanske erobringen av landet tok spansk over som offisielt språk og urfolksspråkene har blitt minoritetsspråk. I Sør-Chile snakkes det også tysk og kroatisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.