Chiles befolkning

Til høyre: Helt i nord, nær grensen til Peru, ligger den lille kystbyen Arica. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Havnebyen Valparaiso ved Stillehavet er landets viktigste havneby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hovedstaden Santiago de Chile med Andesfjellene i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Hovedstaden Santiago de Chile under et teppe av smog. Store deler av landets industri er lokalisert her, noe som har ført til betydelig luftforurensning. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Chile har 17 373 831 innbyggere i følge de foreløpige tallene fra folketellingen i 2017. Landet hadde en årlig befolkningstilvekst på 0,8 prosent i 2016, ned fra 1,2 prosent i år 2000.

Forventet gjennomsnittlig levealder er 82 år for kvinner og 77 år for menn, hvilket er et av Sør-Amerikas høyeste. I gjennomsnitt føder chilenske kvinner 1,8 barn. På 1950-tallet var gjennomsnittet 5 barn per kvinne. Spebarnsdødeligheten ligger på 6,6 per 1000 fødte barn. 20 prosent av befolkningen er under 15 år, mens 11 prosent er over 65 år. Tilsvarende tall for Norge er henholdsvis 18 og 17 prosent.

Bosettingsmønster

Befolkningstettheten i landet er 23 innbyggere per kvadratkilometer. Mer enn 90 prosent av landets befolkning bor mellom Copiapó i nord og Concepción i sør. De nordlige og sørlige landsdelene er svært tynt befolket. I hovedstaden Santiago bor 6,2 millioner, noe som tilsvarer 36 prosent av landets befolkning.

Bare 13 prosent bor på landsbygda, det vil si 2 176 688 innbyggere. De regionene som har størst befolkning på landsbygda er Maule (33 prosent) og Araucanía (32 prosent), begge sør for Santiago. Særlig siden 1960-årene har det foregått en betydelig innflytting til byene, og 87 prosent bor i byer og tettsteder.

Andre store byer:

Befolkningstallene er fra folketellingen i 2017.

Befolkningsgrupper

Landets opprinnelige befolkning var urfolk. I sør bodde ildlendinger, i midtre deler araukanere og i nord medlemmer av forskjellige aymarafolk. På 1500-tallet kom spanjolene; etter 1846 har det vært en betydelig innvandring av tyskere (særlig i sør), briter og italienere med flere, men ikke i så stor grad som for eksempel i Argentina og Brasil. I årene 1880-1900 kom mange fra Balkan, særlig serbere og kroater, for å prøve seg som gullgravere.

Størstedelen av befolkningen er idag mestiser (blanding av hvite og urbefolkning). I de lavere lag av befolkningen dominerer innslaget av urbefolkning, mens befolkningen blant overklassen er overveiende hvit.

4,6 prosent av befolkningen hevder å tilhøre en av urfolksgruppene. Mapuchefolket er den største og utgjør 87,3 prosent.

Andre urfolksgrupper:

  • alcalufe (0,4 prosent)
  • atacameño (3 prosent)
  • aymara (7 prosent)
  • colla (0,5 prosent)
  • quechua (0,9 prosent)
  • rapa nui (0,7 prosent)
  • yamana (0,2 prosent)

Størstedelen av urbefolkningen bor i IX region, etterfulgt av hovedstaden, X, VIII og I region. Urfolk som bor på landsbygda utgjør en større prosentdel enn resten av befolkningen (35,2 prosent totalt) og urfolkkvinner har i gjennomsnitt 1 barn mer enn resten av befolkningen.

Urbefolkningen er i gjennomsnitt yngre en resten av befolkningen og den største delen er mellom 10 og 40 år.

Befolkning i arbeid

I 2019 var 69 prosent av befolkningen mellom 15 og 65 år i arbeid. Yrkesdeltakelsen var 79 prosent for menn og og 59 prosent for kvinner. Andelen kvinner i arbeid har siden 1990 økt med 22 prosentpoeng, fra 37 prosent, mens andelen menn i arbeid praktisk talt ikke har endret seg i samme periode.

Arbeidsledigheten lå før koronavirus-pandemien i 2020 på rundt 7 prosent, mens omtrent 10 prosent ble regnet som undersysselsatt. Det vil si at de arbeidet mindre enn de ønsket. Flertallet av de yrkesaktive arbeider tertiærnæringen, som står for 65 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Religion

Om lag 77 prosent av befolkningen er katolikker. Protestantene utgjør rundt 13 prosent (særlig pinsevenner og lutheranere). Om lag 6 prosent regner seg som ikke-religiøse eller ateister. 65 prosent av urfolksgruppene regner seg som katolikker. Det finnes også omtrent 100 000 mormoner, 15 000 jøder og noen få tusen muslimer og ortodokse. I Chile er stat og kirke delt. I den chilenske grunnloven er det stadfestet religionsfrihet.

Språk

Landets offisielle språk er spansk. Spansk språk i Chile skiller seg fra europeisk spansk i uttalen, blant annet ved at lespelyden [þ] uttales [s], i syntaksen og i ordforrådet. Den chilenske dialekten er relativt ulik nabolandenes fordi siste stavelse og s'er gjerne kuttes. I tillegg har den chilenske dialekten en rekke særegne ord og uttrykk. Det er liten forskjell mellom dialektene innad i landet, men det er klar ulikhet mellom sosiolekter fra forskjellige sosiale lag.

Av urfolksspråk snakkes blant annet mapudungun, quechua, aymara og rapa nui. Etter den spanske erobringen av landet tok spansk over som offisielt språk og urfolksspråkene har blitt minoritetsspråk. I Sør-Chile snakkes det også tysk og kroatisk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne linker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg