Chile har 17 373 831 innbyggere i følge de foreløpige tallene fra folketellingen i 2017. Landet hadde en årlig befolkningstilvekst på 0,8 prosent i 2016, ned fra 1,2 prosent i år 2000.

Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,5 år for kvinner og 75,5 år for menn, hvilket er et av Sør-Amerikas høyeste. I gjennomsnitt føder chilenske kvinner 2 barn (2005), som er et fall fra 1950-årene, da gjennomsnittet var 5 barn. Barnedødeligheten ligger på 7,9 per 1000 fødte barn (2005). Aldersgruppen mellom 15 og 19 år utgjør den største delen; 1 473 222 innbyggere. Aldersgruppen fra 65 år og oppover utgjør 1 390 812 av innbyggerne.

Befolkningstettheten i landet er 22,3 innbyggere per kvadratkilometer (2009). Etter gjeldskrisen i 1982 har den økonomiske utviklingen vært sterk, særlig i eksportnæringene som kobber-, jordbruk- og fiskesektoren. Denne utviklingen har ført flere folk til byer.

Mer enn 90 prosent av landets befolkning bor mellom Copiapó i nord og Concepción i sør. De nordlige og sørlige landsdelene er svært tynt befolket. I hovedstaden Santiago bor 40 prosent av befolkningen (5 012 973 innbyggere) og byen har den største befolkningstettheten; 443,5 innbyggere per kvadratkilometer.

Bare 13 prosent bor på landsbygda, det vil si 2 176 688 innbyggere. De regionene som har størst befolkning på landsbygda er Maule (33 %) og Araucanía (32 %), begge sør for Santiago. Særlig siden 1960-årene har det foregått en betydelig innflytting til byene, og 87 prosent bor i byer og tettsteder. Andre store byer er (2009): Concepción (1 004 648 innbyggere), Valparaíso (969 846 innbyggere), Antofagasta (360 743 innbyggere), Viña del Mar (291 760 innbyggere) og Temuco (298 575 innbyggere).

Landets opprinnelige befolkning var urfolk. I sør bodde ildlendinger, i midtre deler araukanere og i nord medlemmer av forskjellige aymarafolk. På 1500-tallet kom spanjolene; etter 1846 har det vært en betydelig innvandring av tyskere (særlig i sør), briter og italienere med flere, men ikke i så stor grad som for eksempel i Argentina og Brasil. I årene 1880-1900 kom mange fra Balkan, særlig serbere og kroater, for å prøve seg som gullgravere.

Størstedelen av befolkningen er idag mestiser (blanding av hvite og urbefolkning). I de lavere lag av befolkningen dominerer innslaget av urbefolkning, mens befolkningen blant overklassen er overveiende hvit. 4,6 prosent av befolkningen hevder å tilhøre en av urfolksgruppene. Mapuchefolket er den største og utgjør 87,3 prosent. Av andre urfolksgrupper finnes alcalufe (0,4 %), atacameño (3 %), aymara (7 %), Colla (0,5 %), quechua (0,9 %), rapa nui (0,7 %), yamana (0,2 %). Størstedelen av urbefolkningen bor i IX region, etterfulgt av hovedstaden, X, VIII og I region. Urfolk som bor på landsbygda utgjør en større prosentdel enn resten av befolkningen (35,2 % totalt) og urfolkkvinner har i gjennomsnitt 1 barn mer enn resten av befolkningen. Urbefolkningen er i gjennomsnitt yngre en resten av befolkningen og den største delen er mellom 10 og 40 år.

I 2005 var 56,9 prosent av hele befolkningen i arbeid, 73,8 prosent av den mannlige befolkningen og 40,6 prosent av den kvinnelige befolkningen. Arbeidsløsheten samme år var på 9,2 prosent, dette var en økning fra 7,4 prosent i 1995. Den kvinnelige delen av befolkningen i arbeid økte med 10,7 prosent mellom 1990 og 2005, mens den mannlige delen av befolkningen sank med 1,6 prosent. Av de økonomiske sektorene vokste tertiærnæringen i forhold til arbeidere med 43,1 prosent mellom 1992 og 2002, samtidig som primærnæringen sank med 20,5 prosent og sekundærnæringen med 1,1 prosent.

Om lag 76,8 prosent av befolkningen er katolikker. Protestantene utgjør ca. 13 prosent (særlig pinsevenner og lutheranere). Om lag 6 prosent regner seg som ikke-religiøse eller ateister. 64,8 prosent av urfolksgruppene regner seg som katolikker. Det finnes også ca. 100 000 mormoner, 15 000 jøder og noen få tusen muslimer og ortodokse. Ca. 500 000 bekrefter å ha en annen religion. I Chile er stat og kirke delt. I den chilenske grunnloven er det stadfestet religionsfrihet.

Landets offisielle språk er spansk. Spansk språk i Chile skiller seg fra europeisk spansk i uttalen, blant annet ved at lespelyden [þ] uttales [s], i syntaksen og i ordforrådet. Den chilenske dialekten er relativt ulik nabolandenes fordi siste stavelse og s'er gjerne kuttes. I tillegg har den chilenske dialekten en rekke særegne ord og uttrykk. Det er liten forskjell mellom dialektene innad i landet, men det er klar ulikhet mellom sosiolekter fra forskjellige sosiale lag.

Av urfolksspråk snakkes blant annet mapudungun, quechua, aymara og rapa nui. Etter den spanske erobringen av landet tok spansk over som offisielt språk og urfolksspråkene har blitt minoritetsspråk. I Sør-Chile snakkes det også tysk og kroatisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.