Faktaboks

Sebastián Piñera

Miguel Juan Sebastián Piñera Echenique

Født
1. desember 1949, Santiago, Chile
Død
6. februar 2024, Ranco Lake, Chile
Virke
politiker
Sebastián Piñera

Forretningsmannen Sebastián Piñera var Chiles president fra 2010 til 2014, og deretter igjen fra 2018 til 2022.

Fotos TVN.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Sebastián Piñera var en chilensk økonom, forretningsmann og politiker, som var Chiles president i to perioder; fra 2010 til 2014 og fra 2018 til 2022. Begge presidentperiodene var preget av omfattende sosiale protestbevegelser. Da han vant presidentvalget i 2010 ble han den første demokratisk valgte konservative presidenten i landet siden 1958.

Bakgrunn

Sebastián Piñeras far var politiker og diplomat for det kristendemokratiske partiet. Hans storebror José var en av de mest innflytelsesrike arkitektene bak den nyliberale økonomiske omveltningen under Augusto Pinochets diktatur. Som sin eldre bror tok også Sebastián en doktorgrad i økonomi i USA, men han holdt seg unna politisk aktivitet under diktaturperioden og gikk i stedet inn i det private næringsliv. Der slo han seg opp, blant annet ved å spille en sentral rolle i innføringen av kredittkort i Chile.

Pinochets diktatur tok slutt ved en folkeavstemning i 1988, hvor det chilenske folk skulle stemme ja eller nei til åtte nye år med Pinochet ved makten. Resultatet ble nei, og den demokratiske opposisjonen vant. Piñera stemte også nei, og skiller seg dermed ut fra resten av politikerne på høyresiden som nesten alle stemte ja. Før valget i 1989 var Piñera i samtaler med den demokratiske opposisjonen med sikte på å stille til valg for det kristendemokratiske partiet. Han endte opp med å stille til valg for høyresiden, og ble valgt til senator i 1989. Han fortsatte imidlertid sin forretningsdrift og ble en av Chiles rikeste menn, med en formue på 2,8 milliarder dollar i 2019, ifølge tidsskriftet Forbes.

Piñera var presidentkandidat både i 1999 og i 2005. I 2005 kom han til andre valgomgang, men tapte for Michelle Bachelet.

Første presidentperiode

Ved valget i 2009 vant han presidentvalget i andre runde mot Eduardo Frei Ruíz-Tagle, fra den regjerende sentrum-venstre-alliansen. Etter 20 år med demokratisk styre vant høyresiden for første gang regjeringsmakten. Piñera dreide den politiske kursen litt mer mot høyre, men videreførte i stor grad politikken som sentrum-venstre-alliansen hadde ført i de foregående 20 årene.

Første året ble preget av gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i februar samme år. I 2011 vokste det fram omfattende protester, anført av landets studenter, som pekte på den store sosiale ulikheten i landet. De krevde en endring i den nyliberale politikken som ble innført under diktaturet, og som fremdeles var rådende tross 20 år med venstresiden ved makten.

Mens Piñera dreide den politiske kursen svakt mot høyre, flyttet opinionen seg tydelig til venstre under hans regjeringsperiode. Opposisjonen, med Michelle Bachelet i spissen, vant en overveldende seier ved valget i 2015.

Andre presidentperiode

Siden Bachelet ikke hadde innfridd forventningen i sin andre presidentperiode, lå forholdene til rette for Piñeras tilbakekomst ved valget i 2017. Han vant klart i andre valgomgang med 54,5 prosent av stemmene.

To hendelser var nærmet altoverskyggende i Piñeras andre presidentperiode. De sosiale opptøyene og koronaviruspandemien.

De sosiale opptøyene oppsto spontant 19. oktober 2019. Gjennom omfattende og vedvarende protester ga Chiles befolkning uttrykk for en dyp misnøye med den store sosiale ulikheten og krevde grunnleggende endringer i den rådende politiske og økonomiske modellen.

Protestene førte til at parlamentet vedtok å avholde en folkeavstemning om landet trengte en ny grunnlov. Dette var imidlertid ikke nok til å stoppe protestene. De sluttet først da koronaviruspandemien kom til landet i 2020.

Piñeras regjering lyktes dårlig i håndteringen av begge krisene. Det så særlig mørkt ut mot midten av 2020, da antallet dødsfall grunnet pandemien svært høye og folkeavstemningen var blitt utsatt. I oktober hadde man fått bedre kontroll over smittespredningen og folkeavstemningen kunne avholdes. 78 prosent av befolkningen stemte for en ny grunnlov, og etterlot dermed liten tvil om at den chilenske befolkningen ønsket omfattende politiske endringer.

Piñera hadde i desember 2020 en støtte i befolkningen på kun ti prosent. Han var da den presidenten i Latin-Amerika som hadde lavest støtte i egen befolkning.

Piñera omkom i en helikopterulykke i februar 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg