Chiles grunnlov ble skrevet og innført av militærdiktaturet i 1981, og har derfor liten demokratisk legitimitet. Tre viktige trekk ved denne grunnloven:
- den begrenser statens makt til å regulere økonomien
- den inkluderer i liten grad sosiale rettigheter
- den er konservativ, i den forstand at det kreves bred oppslutning i flere instanser for å endre lover
En viktig målsetning for militærdiktaturet da de skrev grunnloven var å unngå at de politiske og økonomiske omveltningene de hadde gjennomført skulle bli endret når landet vendte tilbake til et demokratisk styresett. Grunnloven etablerte derfor et politisk system som samfunnsviteren Francis Fukuyama har kalt et vetokrati. Det vil si et system hvor flere instanser har gode mulighet til å nedlegge veto mot – det vil si å stoppe – lovendringer.
Dette vetokratiet bidro til stabilitet etter overgangen til demokratiet, men det medførte også at den regjerende sentrum-venstrekoalisjonen hadde svært begrensede muligheter til å gjennomføre den politikken den hadde gått til valg på. Opposisjonen hadde makt til å nedlegge veto mot lovendringer den ikke var enig i.
Selv om noen viktige endringer ble gjort i grunnloven i 2005, fortsatte den å være en veldig konservativ grunnlov. De omfattende studentprotestene i Chile i 2011 bidro til stor oppslutning om kravet om en ny grunnlov. Selv om det var stor politisk oppslutning om studentenes krav til reformer i utdanningsloven, argumenterte regjeringen med at grunnloven ikke tillot å gjøre slike endringer. Studentbevegelsen svarte da at hvis grunnloven hindrer at man gjøre endringer som det er stor politisk enighet om, bør Chile få en ny grunnlov.
I 2019 oppsto det store sosiale protester som preget landet helt til koronapandemien brøt ut og begrenset mulighetene for å samle store folkemengder. Hovedkravet fra denne mobiliseringen var en ny grunnlov. I oktober 2020 ble det avholdt en folkeavstemning hvor 78 prosent stemte for å utarbeide en ny grunnlov. I mai 2021 ble en grunnlovsgivende forsamling valgt, og i juli 2022 la den fram sitt forslag til ny grunnlov. Forslaget fikk imidlertid ikke flertall i folkeavstemningen i september samme år, og dermed ble grunnloven av 1981 stående.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.