Etter uavhengigheten fra Spania i 1818 ble Chile gjennom mesteparten av 1800-tallet styrt av godseiereliten. På 1900-tallet var landet et av Latin-Amerikas mest stabile og demokratiske regimer. Politikken var likevel preget av store spenninger mellom høyre- og venstresiden. Denne stabiliteten fikk en brå slutt med militærkuppet i 1973 og det påfølgende militærdiktaturet , som varte til 1989.
Etter gjeninnføringen av demokratiet i 1989 har moderate sentrum-venstrekrefter dominert politikken med partikoalisjonen La Concertación i spissen.Denne koalisjonen er i utgangspunktet en sammenslutning av de partiene som kjempet mot diktaturet og sto bak NEI-siden i folkeavstemningen i 1988 om Augusto Pinochets militærregime. De viktige partiene i denne koalisjonen er: Kristeligdemokratene (Partido Democracia Cristiana, PDC), et typisk sentrumsparti som har sympatisører på tvers av sosiale klasser og spiller på kristne verdier og blandingsøkonomi. De to første demokratisk valgte presidentene etter diktaturperioden var kristeligdemokrater: Patricio Aylwin og Eduardo Frei Ruíz-Tagle. Sosialistpartiet (Partido Socialista, PS) er det viktigste partiet på venstresiden. Både Ricardo Lagos og Michelle Bachelet kommer fra Sosialistpartiet. Og Demokratene (Partido por la Democracia, PPD), som ble dannet under diktaturperioden fordi Sosialistpartiet var forbudt. Politisk ligger det nært opp til Sosialistpartiet. Foran presidentvalget i 2014 ble kommunistpartiet og noen andre mindre partier på venstresiden innlemmet i koalisjonen og den byttet da navn fra La Concertación til La Nueva Mayoría (Det nye flertallet).
Høyresiden består hovedsakelig av de to partiene som vokste fram blant Pinochet-diktaturets støttespillere før og under folkeavstemningen i 1988. Det dreier seg om Renovasjonspartiet (Renovación Nacional, RN) og Den uavhengige demokratiske unionen (Union Demócrata Independiente, UDI) som ligger lengst til høyre. Denne høyrekoalisjonen har byttet navn mange ganger i 2017 gikk den under navnet "Chile vamos". Etter gjeninnføring av demokratiet har høyrekoalisjonen vunnet presidentvalget én gang, med Sebastián Piñera i 2010.
De politiske motsetningene i Chile er mindre enn i de fleste andre latinamerikanske land, men manglende oppgjør med representanter for diktaturet, uro over vedvarende fattigdoms- og arbeidsløshetsproblemer og tiltagende miljøproblemer er destabiliserende faktorer. Chilensk politikk preges ellers av sterke interessegrupper, som landeiere, fagforeninger, den katolske kirke, studenter og næringslivsgrupperinger.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.