Fartein Valen, norsk komponist. Valen var elev av Catharinus Elling, studier ved Musikkonservatoriet i Oslo og musikkhøyskolen i Berlin. I årene 1927–1936 var han inspektør ved Norsk musikksamling, Universitetsbiblioteket, og samtidig lærer i musikkteori. Han fikk fra 1935 kunstnerlønn.

I sine tidligste verker er Valen tydelig påvirket av tyske senromantikere, men med sin klavertrio (1924) har han fjernet seg fra den tersoppbygde harmonikk og gått over til en atonal polyfoni (se atonal musikk) der stemmene møtes i «dissonanser». Selv om Valen ble vår ledende atonalist, forble han hele livet forankret i en klassisk-romantisk tradisjon, og han ble aldri noen tolvtone-komponist.

Som radikaler møtte Valen motstand fra konservative kritikere, men han var høyt respektert blant musikere og opplevde flere suksesser. Internasjonal anerkjennelse opplevde han først i sine siste leveår, blant annet etter oppførelsen av orkesterstykket Sonetto di Michelangelo ved ISCM-musikkfesten i København i 1947 og fiolinkonserten i Amsterdam i 1948.

Et Valen-selskap ble dannet i Oslo i 1949, og den britiske pianisten Alexander Helmann (1912–1954) tok initiativet til dannelsen av The Valen Society i London i 1952. Den årlige Fartein Valen Festivalen i april arrangeres i Haugesund og i Valenheimen i Sveio.

Hovedverker

Opus År
Symfonier:
nr. 1 30 1937–39
nr. 2 40 1941–44
nr. 3 41 1944–46
nr. 4 43 1947–49
Sonetto di Michelangelo 17 nr. 1 1931–32
Cantico di Ringraziamento 17 nr. 2 1932–33
Nenia 18 nr. 1 1932–33
An die Hoffnung 18 nr. 2 1933
Le Cimetière Marin (Kirkegården ved havet) 20 1933–34
La Isla de las Calmas 21 1934
Ode til ensomheten 35 1939
Konsert for fiolin og orkester 37 1940
Konsert for klaver og orkester 44 1949–50
Sonate for fiolin og klaver 3 1912–19
Trio for fiolin, cello og klaver 5 1917–24
Strykekvartett nr. 1 10 1928–29
Strykekvartett nr. 2 13 1930–31
Serenade for blåsekvintett 42 1946–47
Sonater:
nr. 1 2 1912
nr. 2 38 1940–41
Legende 1 1907–08
Fire klaverstykker 22 1934–35
Variasjoner 23 1935–36
Preludium og fuge 28 1937
Intermezzo 36 1939–40
Preludium og fuge 33 1939
Pastorale 34 1939
Salme 121 for sopran, kor og orkester 1911
Ave Maria for sopran og orkester 4 1914–21
To motetter for damekor 14 1931
To motetter for mannskor 15 1931
To motetter for blandet kor 16 1931–32

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gurvin, Olav: Fartein Valen : en banebryter i nyere norsk musikk, 1962, Finn boken
  • Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4: 1914-50 – inn i mediealderen, 2000, isbn 82-03-22407-5, Finn boken
  • Kortsen, Bjarne: Gjennom kamp til seier : førstefremføringer av Fartein Valens musikk i norsk presse gjennom ca 40 år, 1963, Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon, 2. utgave
  • Sandmo, Erling, red.: Et eget århundre : norsk orkestermusikk 1905-2005, 2004, isbn 82-7547-157-5, Finn boken
  • Tjørhom, Ola: Fartein Valen : vestlandspietist og modernistisk banebryter, 2004, isbn 82-476-0312-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.