Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij

av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Pjotr Tjajkovskij (på norsk ofte kalt Peter Tjajkovskij) er en klassisk komponist fra Russland.

Pjotr Tjajkovskij begynte som jurist i et departement, men forlot denne stilling 1863 for helt å kunne vie seg sin kunstneriske utdannelse ved St. Petersburg-konservatoriet, der han bl.a. var Anton Rubinsteins elev. I 1866 ble han knyttet til konservatoriet i Moskva som lærer i harmonilære, en stilling han hadde frem til 1878. Fra 1877 fikk han en årlig livrente av en rik adelsdame, Nadesjda von Meck, som han inntil 1890 førte en omfattende korrespondanse med, men aldri traff personlig. I slutten av 1880-årene var Tsjajkovskij stadig på reiser i Europa og USA, hvor han dirigerte egne verker. Han døde kort tid etter å ha ledet uroppførelsen av sin 6. symfoni i St. Petersburg. I forhold til den korte tiden Tsjajkovskij virket som skapende kunstner, er hans produksjon meget omfattende.

I sin musikk, spesielt de sykliske verkene, følger Tsjajkovskij linjen bakover mot klassikerne (Beethoven), men ellers er påvirkningen fra Hector Berlioz og Franz Liszt, til en viss grad også fra Carl Maria von Weber og Robert Schumann, tydelig. Det tyske preg overskygger likevel ikke helt den russiske arv, idet han ofte tar utgangspunkt i folkemusikken.

Hans styrke var det rike, melodiske oppkomme han alltid hadde å øse av. Harmonikken er rik og nyansert, men viser ingen direkte radikale tendenser. Ikke sjelden kan han kombinere melodiske ideer i en polyfon sammenheng, men direkte kontrapunktisk skrivemåte var ikke hans sterke side. Orgelpunktet er et typisk stilkjennemerke, spesielt der hvor han bygger opp store dynamiske høydepunkter. Tsjajkovskijs klangsans var fint utviklet, hvilket gir seg uttrykk i hans mesterlige instrumentasjon, kanskje først og fremst den effektfulle utnyttelse av treblåserne. I utnyttelsen av instrumentene ble han direkte forbilledlig for mange senere komponister.

Symfonier
nr. 1, g-moll, Vinterdrømmer 1866, rev. 1874
nr. 2, c-moll, Den lillerussiske 1872, rev. 1880
nr. 3, D-dur, Den polske 1875
nr. 4, f-moll 1878
Manfred (programsymfoni) 1885
nr. 5, e-moll 1888
nr. 6, h-moll, Pathétique 1893
Ouverturer
Romeo og Julie 1870, rev. 1880
Stormen 1873
1812 1880
Hamlet 1888
Francesca da Rimini 1876
Slavisk marsj 1876
Capriccio italien 1880
Serenade for strykere 1880
Klaverkonserter
nr. 1, b-moll 1875
nr. 2, G-dur 1880
nr. 3, Ess-dur 1893
Variasjoner over et rokokkotema for cello og orkester 1876
Fiolinkonsert, D-dur 1878
Strykekvartett, D-dur 1871
Klavertrio, a-moll 1882
Balletter
Svanesjøen 1877
Tornerose 1888–89
Nøtteknekkeren 1892
Operaer
Eugen Onegin 1877–78
Piken fra Orléans 1878–79
Mazeppa 1881–83
Spar dame 1890
  • Brown, David: Tchaikovsky : a biographical and critical study, 1978-91, 4 b., Finn boken
  • Garden, Edward: Tchaikovsky, 1993, isbn 0-460-86110-7, Finn boken
  • Holden, Anthony: Tchaikovsky, 1998, isbn 0-593-02468-0, Finn boken
  • Poznansky, Alexander: Tchaikovsky's last days : a documentary study, 1996, isbn 0-19-816596-x, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. april 2012 skrev Kristoffer Gressli

Når ble det vanlig å skrive Pjotr og ikke Peter som er den norske versjonen av navnet?

27. april 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Kristoffer. Beklager litt sent svar, men jeg måtte undersøke litt om hva som var praksis før jeg kunne gi et godt svar på dette.

Med unntak av tsarene har leksikonet forsøkt å følge normer for transkripsjon av russiske navn som ligger tett opp til de russiske navneformene. Det at Tsjajkovskij er kjent som Peter i Vesten, og at etternavnet hans skrives på et utall forskjellige måter, har nok med å gjøre at han i en periode bodde og virket utenfor Russland. Dermed fikk ulike konvensjoner for oversettelse av navnet feste seg på ulike steder.

Så snart noen tekniske vanskeligheter med hjemmesidene er ryddet av veien, skal jeg legge inn noen alternative artikkelnavn med et par av de mest vanlige stavemåtene, slik at det blir lettere å finne fram til Tsjajkovskij i søket.

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.