Jupiter-symfonien

Jupiter-symfonien er en vanlig betegnelse på Wolfgang Amadeus Mozarts (1756–1791) symfoni nr. 41 i C-dur KV 551 (1788). Noen forskere har villet se en sammenheng mellom denne og symfoni nr. 39 i Ess-dur KV 543 og nr. 40 i g-moll KV 550, der Jupiter-symfonien ansees å danne kronen på en utvikling. Alle tre ble komponert sommeren 1788. Særlig berømt er den fugerte finalen (derav også navnet Sinfonie mit der Schlussfuge − Symfonien med sluttfugen). Fugen bygger på en mesterlig videreutvikling av et standardmotiv på fire toner som forekommer i mange verker fra samme tid, deriblant Mozarts egen symfoni nr. 1 i Ess-dur KV 16 (1764), Joseph Haydns (1732–1809) symfoni nr. 13 (1763) og Carl Ditters von Dittersdorfs (1739–1799) programmsymfoni Der Sturz PhaëtonsFaetons fall») (1785).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg