Hugo Riemann, tysk musikkforsker. Fra 1895 knyttet til universitetet i Leipzig, professor 1901. Riemann gjorde et grunnleggende arbeid på flere av musikkforskningens felter, bl.a. harmonilære og musikkteori. Av hans rike produksjon kan nevnes Musiklexikon (1882), Handbuch der Harmonilehre (1887), Geschichte der Musiktheorie (1898), Grosse Kompositionslehre (3 bd., 1902–13) og Handbuch der Musikgeschichte (5 bd., 1904–13).