Ralph Vaughan Williams

Vaughan Williams viste sin musikalske begavelse tidlig. 18 år gammel begynte han å studere musikk med Sir Hubert Parry ved Royal College of Music og med Sir Charles Stanford ved Trinity College, Cambridge. I 1890 og 1896 opplevde han Wagners musikk i München og Bayreuth. I 1895–99 var han organist i South Lambeth Church i London og under et opphold i Berlin 1897–1898 studerte han med Max Bruch.

1902 begynte Vaughan Williams å delta i innsamlingen av folkemusikk og opptegnet frem til 1913 over 800 folkeviser. Flere av dem utga han i egne arrangementer. 1904–1906 utga han en ny salmebok – The English hymnal– der han bidro med flere egne melodier og salmer som ble så populære at de har blitt stående i det anglikanske ritualet.

Under tre måneders tid hadde han et intenst tre-måneders studium med Maurice Ravel, et studium som ble forløsende for Vaughan Williams. Etter dette fulgte noen av hans aller viktigste verk – sangsyklen On Wenlock Edge i 1906 med klaver og strykekvartett, Fantasia on a Theme by Thomas Tallis for strykeorkester i 1910 samme år som hans første større verk med kor, A Sea Symphony, hadde stor suksess i Leeds. Deretter fulgte Five mystical songs for baryton, kor og orkester 1911 og A London Symphony 1914.

Vaughan Williams tjenestegjorde gjennom hele andre verdenskrig og fortsatte år 1919 med en rekke nye verk – verk som regnes som hans mest modne og kontemplative komposisjoner: A pastoral symphony 1921, messen i g-moll for soli og dobbelkor a cappela, også 1921, Flos Campi 1925, et meget originalt og fargerikt verk for bratsj, lite kor og lite orkester, det dramatiske, men korte oratoriet Sancta civitas 1925 i tillegg til konserten for fiolin og orkester i d-moll 1924–1925. Hans kraftfulle 4. symfoni fulgte 1931–1934. Først etter hans 70-årsdag komponerte han sin 5. Symfoni og deretter fulgte ytterligere 4 symfonier i løpet av 15 år. Dertil kom operaen The pilgrim’s progress, flere korverk og en strykekvartett. Helt frem til sin død ved 85-års alder var Vaughan Williams aktiv, ikke bare som komponist, men også som dirigent.

• Hugh the Drover (1910–1920)
• Sir John in Love (1924–1928)
• The Poisoned Kiss (1927–1929)
• Riders to the Sea (1925–32)
• The Pilgrim’s Progress (1909–1951)

• Old King Cole (1923)
• On Christmas Night (1926)
• Job: A Masque for Dancing (1930)
• The Running Set (1933)
• The Bridal Day (1938–39)

Symfonier

• A Sea Symphony (Symfoni nr. 1) (1910) med kor, tekst av Walt Whitman
• A London Symphony (Symfoni nr. 2) (1913, revidert 1918, 1920 og 1933)
• A Pastoral Symphony (Symfoni nr. 3) (1921)
• Symfoni nr. 4 i f-moll (1931-34)
• Symfoni nr. 5 i D-dur (1938-43)
• Symfoni nr. 6 i e-moll (1946-47, rev 1950)
• Sinfonia Antarctica (Symfoni nr. 7) (1949-52)
• Symfoni nr. 8 i d-moll (1953-55)
• Symfoni nr. 9 i e-moll (1956-57)

• Serenade i a-moll (1898)
• Heroic Elegy and Triumphal Epilogue (1901)
• In the Fen Country(1904)
• Norfolk Rhapsody Nr. 1 i e-moll (1905-06)
• Norfolk Rhapsody Nr. 2 i d-moll (1906)
• Fantasia on a Theme by Thomas Tallis (1910, revidert 1913 og 1919)
• The Lark Ascending, romanse for fiolin og liten orkester (1914)
• Concerto Accademico for fiolin oo strykeorkester (1924-25)
• Flos Campi (1925)
• Konsert for klaver og orkester i C-dur (1926-31)
• Konsert for to klaver og orkester (1932)
• Fantasia on ”Greensleeves”, for strykeorkester og harpe (1934)
• Suiite for bratsj og lite orkester (1936-38)
• Konsert for oboe og orkester i a-moll (1944)
• Concerto Grosso for strykeorkester (1950)
• Konsert for tuba og orkester i f-moll (1954)

Kammermusikk

• Strykekvartett nr. 1 i g-moll (1908, revidert 1921)
• On Wenlock Edge, 6 sanger for tenor og klaverkvintett (1909)
• Phantasy Quintet for 2 fioliner, 2 bratsjer og cello (1912)
• Strykekvartett nr. 2 i a-moll (1942-44)
• Sonate for fiolin og klaver i a-moll (1952)

Orgel

• Three Preludes founded on Welsh hymn tunes (1920)
• Two Organ Preludes founded on Welsh folk-songs (1956)

Les mer i Store norske leksikon

• musikk i Storbritannia og Nord-Irland
• kirkemusikk
• impresjonisme – musikk
• kor