Artikkelstart
Ralph Vaughan Williams, engelsk komponist med en markant personlig stil, med modale og folkemusikalske innslag preget av et kontemplativt, men samtidig stridbart emosjonellt uttrykk.
Ralph Vaughan Williams, engelsk komponist med en markant personlig stil, med modale og folkemusikalske innslag preget av et kontemplativt, men samtidig stridbart emosjonellt uttrykk.
Vaughan Williams' musikk karakteriseres først og fremst av sterk individualitet i tillegg til stor spennvidde – fra modalpregede folkemelodier til fransk innflytelse fra Claude Debussy og Maurice Ravel. Som fundament i Vaughan Williams' musikk finner man først og fremst det melodiske og det rytmiske. I tillegg trodde han fullt og fast på at en komponist først måtte kunne nå frem til sine landsmenn før han kunne regne med å nå ut til et internasjonellt publikum. Hans musikk ble gradvis oppfattet som visjonært – tydelig i balletten eller maskespillet Job fra 1931 og 5. og 9. symfoni fra henholdsvis 1938–1943 og 1956–1957. Vaughan Williams musikalske uttrykk er samtidig karakterisert av to kontrasterende grunnstemninger: den ene viser et kontemplativt og nærmest translignede uttrykk, det andre nærmest stridslystent, krigersk og litt ondskapsfullt. Det kontemplative uttrykk finns i svært mange av Vaughan Williams verk som f. eks. i Fantasia on a Theme by Thomas Tallis fra 1910, mens det voldsomme uttrykk er tydeligst i 4. og 6. symfoni samt i konserten to to klaver og orkester. Hans barske og bistre uttrykk kan noen ganger minne om Jean Sibelius’ og Béla Bartók’s dysterhet.
Vaughan Williams viste sin musikalske begavelse tidlig. 18 år gammel begynte han å studere musikk med Sir Hubert Parry ved Royal College of Music og med Sir Charles Stanford ved Trinity College, Cambridge. I 1890 og 1896 opplevde han Wagners musikk i München og Bayreuth. I 1895–99 var han organist i South Lambeth Church i London og under et opphold i Berlin 1897–1898 studerte han med Max Bruch.
1902 begynte Vaughan Williams å delta i innsamlingen av folkemusikk og opptegnet frem til 1913 over 800 folkeviser. Flere av dem utga han i egne arrangementer. 1904–1906 utga han en ny salmebok – The English hymnal– der han bidro med flere egne melodier og salmer som ble så populære at de har blitt stående i det anglikanske ritualet.
Under tre måneders tid hadde han et intenst tre-måneders studium med Maurice Ravel, et studium som ble forløsende for Vaughan Williams. Etter dette fulgte noen av hans aller viktigste verk – sangsyklen On Wenlock Edge i 1906 med klaver og strykekvartett, Fantasia on a Theme by Thomas Tallis for strykeorkester i 1910 samme år som hans første større verk med kor, A Sea Symphony, hadde stor suksess i Leeds. Deretter fulgte Five mystical songs for baryton, kor og orkester 1911 og A London Symphony 1914.
Vaughan Williams tjenestegjorde gjennom hele andre verdenskrig og fortsatte år 1919 med en rekke nye verk – verk som regnes som hans mest modne og kontemplative komposisjoner: A pastoral symphony 1921, messen i g-moll for soli og dobbelkor a cappela, også 1921, Flos Campi 1925, et meget originalt og fargerikt verk for bratsj, lite kor og lite orkester, det dramatiske, men korte oratoriet Sancta civitas 1925 i tillegg til konserten for fiolin og orkester i d-moll 1924–1925. Hans kraftfulle 4. symfoni fulgte 1931–1934. Først etter hans 70-årsdag komponerte han sin 5. Symfoni og deretter fulgte ytterligere 4 symfonier i løpet av 15 år. Dertil kom operaen The pilgrim’s progress, flere korverk og en strykekvartett. Helt frem til sin død ved 85-års alder var Vaughan Williams aktiv, ikke bare som komponist, men også som dirigent.
Symfonier
Kammermusikk
Orgel
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.