Harald Sæverud

Harald Sæverud av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Harald Sæverud, norsk komponist, en av Norges aller fremste. Han studerte med Borghild Holmsen ved Bergen musikkakademi 1915–18, deretter komposisjon med blant andre Friedrich Koch i Berlin 1920–22. 

Etter tilbakekomsten til Bergen viste det seg at Sæverud hadde store problemer med å finne frem til både form og innhold i sine verker. Han produserte derfor svært lite i 1920-årene – bare symfoni nr. 2 og 3 og en klaversonate så dagens lys i disse årene. I 1920-årene livnærte han seg i det store og hele som musikkanmelder i Bergens Tidende og i Aftenposten en periode.

Krigsårene ble et vendepunkt for Sæverud. Symfoni nr. 5, 6 og 7, av noen benevnt som «krigssymfoniene», regnes som sentrale i hans produksjon. Symfoni nr. 6 har undertittelen Sinfonia Dolorosa og er tilegnet minnet om en venn som ble henrettet av tyskerne. Fra denne tiden stammer også flere klaverstykker, blant annet de tre samlingene med Slåtter og stev fra Siljustøl der Kjempeviseslåtten er det mest kjente stykket – tilegnet «Heimefrontens store og små kjempere!»

Av verkene etter krigen kom særlig musikken til Peer Gynt – til Hans Jacob Nilsens «avromantiserte» oppsetninger – til å bli kjent. Av andre større komposisjoner er klaverkonserten fra 1950 og to bestillingsverker fra amerikanske institusjoner – fiolinkonserten fra 1956 og symfoni nr. 8, Minnesota, fra 1958 – viktige i Sæveruds produksjon. Av verkene fra 1960-tallet er først og fremst ballettmusikken til Ridder Blåskjeggs mareritt fra 1960, fagottkonserten fra 1963 og symfoni nr. 9 fra 1966 viktige verker.

På slutten av sitt liv fanget kammermusikken Sæveruds interesse i særlig grad. Man kan nesten si at han kroner sitt verk med fem betydelige kammermusikkverker. I løpet av 15 år kom tre strykekvartetter – nr. 1, 1970, nr. 2, 1975, nr. 3, 1978 – og to blåsekvintetter – nr. 1, 1982 og nr. 2, 1985.

Sæveruds musikk viser en utpreget nasjonal tonefølelse, dens vitalitet er frapperende og den har en meget markert rytmikk. Man skulle dessuten kunne tro at hans melodikk bygger på folketoner slik man ofte kan finne hos Grieg. Men Sæveruds «folketoner» var hans egne. «Jeg komponerer mine egne folketoner,» sa han. Harmonikken har et fritt grunnlag, han forlater egentlig aldri tonaliteten. Over alt i hans produksjon er variasjon et særdeles viktig uttrykksmiddel.  

Sæverud var formann i Kunstnersamfunnet i Bergen 1930–31, en av stifterne av foreningen Ny Musikk i 1938 og styremedlem til 1954, styremedlem i Norsk Komponistforening 1946–48 og i Musikselskabet Harmonien fra 1955, styreformann 1961–64; i 1957 ble han æresmedlem og 1975 tildelt selskapets fortjenstmedalje. Han ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm 1952 og fikk Statens kunstnerlønn i 1953. I 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Harald Sæverud ligger gravlagt på sin eiendom Siljustøl

Vold mot Lucretia 1936
Peer Gynt 1947
Ridder Blåskjeggs mareritt (ballett) 1960
9 symfonier (1920–66)
nr. 5, Quasi una fantasia 1941
nr. 6, Sinfonia Dolorosa 1942
nr. 7, Salme 1944–45
nr. 8, Minnesota 1958
nr. 9 1966
Ouverture appassionata 1920
Lucretia-suite 1936
Gjetlevise-variasjoner 1941
Siljuslåtten 1942
Galdreslåtten 1942
Peer Gynt, orkestersuite 1 og 2 1947
12 orkesterstykker fra Peer Gynt 1948
Allegria, Sinfonia concertante 1957
Entrata regale 1960
Ridder Blåskjeggs mareritt, orkestersuite 1960
Fanfare og hymne 1970
Mozart-Motto-Sinfonietta 1972
Fiolinromanse 1942
Klaverkonsert 1948–50
Fiolinkonsert 1956
Fagottkonsert 1963
Lette stykker (2 hefter med bl.a. Småsveingangar og Rondo amoroso) 1916–75
Slåtter og stev fra Siljustøl, 4 suiter (med bl.a. Kjempeviseslåtten, også i orkesterversjon) 1942–66
Peer Gynt-utdrag 1947
Seks sonatiner 1948–50
To blåsekvintetter
Strykekvartett 1970
20 små fiolinduetter 1951
  • Kayser, Jan Henrik: Rondo amoroso : Harald Sæverud og klavermusikken, 1997, isbn 82-7326-048-8, Finn boken
  • Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977, isbn 82-10-01549-4, Finn boken
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9, Finn boken
  • Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4, 2000, isbn 82-03-22407-5, Finn boken
  • Li, Børn.: Harald Sæverud, 1986, isbn 82-588-0424-3, Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon, andre utgave
  • Reitan, Lorentz: Harald Sæverud : (1897-1992) : mannen, musikken og mytene, 1997, isbn 82-03-29078-7, Finn boken
  • Sandmo, Erling, red.: Et eget århundre : norsk orkestermusikk 1905-2005, 2004, isbn 82-7547-157-5, Finn boken
  • Wallner, Bo: Vår tids musik i Norden, 1968, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.