Harald Sæverud

Faktaboks

Harald Sæverud
født:
17. april 1897, Bergen
død:
27. mars 1992, Bergen
Foto fra 1949.
Av /Nationaal Archief.

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Harald Sæverud
Av /NTB Scanpix ※.

Harald Sæverud var en norsk komponist, en av Norges aller fremste. Da han døde i 1992 hadde han skapt en særegen opus-liste som kretset omkring to instrumentale hovedområder: pianoet og orkestret. Mange av Sæveruds klaverstykker ble nesten like kjente som Edvard Griegs lyriske stykker – samlingen Slåtter og stev fra Siljustøl og Lette stykker for klaver – stykker som kom til å bli obligatoriske i klaverundervisningen. Ikke minst kjenner de fleste Kjempeviseslåtten og Rondo amoroso. Av orkestermusikken er fremfor alt musikken til Peer Gynt og Sinfonia Dolorosa kjente verk.

Stilistisk er Sæveruds musikk sammensatt og full av motsetninger, tilsynelatende usammenhengende og kantet, men samtidig lyrisk-melodisk frodig og temperamentsfull med et mildt, blidt og elskelig uttrykk samtidig som det voldsomme og «lettantennelige» kan ulme som en understrøm.

Biografi

Sæverud studerte med Borghild Holmsen ved Bergen musikkakademi fra 1915–1918, deretter komposisjon med blant andre Friedrich Koch i Berlin fra 1920–1922.

Etter tilbakekomsten til Bergen viste det seg at Sæverud hadde store problemer med å finne frem til både form og innhold i sine verker. Han produserte derfor svært lite i 1920-årene – bare symfoni nr. 2 og 3 og en klaver-sonate så dagens lys i disse årene. I 1920-årene livnærte han seg i det store og hele som musikkanmelder i Bergens Tidende og i Aftenposten en periode.

Krigsårene ble et vendepunkt for Sæverud. Symfoni nr. 5, 6 og 7, av noen benevnt som «krigssymfoniene», regnes som sentrale i hans produksjon. Symfoni nr. 6 har undertittelen Sinfonia Dolorosa og er tilegnet minnet om en venn som ble henrettet av tyskerne. Fra denne tiden stammer også flere klaverstykker, blant annet de tre samlingene med Slåtter og stev fra Siljustøl der Kjempeviseslåtten er det mest kjente stykket, tilegnet «Heimefrontens store og små kjempere!»

Av verkene etter andre verdenskrig kom særlig musikken til Peer Gynt – til Hans Jacob Nilsens «avromantiserte» oppsetninger – til å bli kjent. Av andre større komposisjoner er klaverkonserten fra 1950 og to bestillingsverker fra amerikanske institusjoner (fiolinkonserten fra 1956 og symfoni nr. 8, Minnesota, fra 1958) viktige i Sæveruds produksjon. Av verkene fra 1960-tallet er først og fremst ballettmusikken til Ridder Blåskjeggs mareritt fra 1960, fagottkonserten fra 1963 og symfoni nr. 9 fra 1966 viktige verker.

På slutten av sitt liv fanget kammermusikken Sæveruds interesse i særlig grad. Man kan nesten si at han kroner sitt verk med fem betydelige kammermusikkverker. I løpet av 15 år kom tre strykekvartetter (nr. 1 i 1970, nr. 2 i 1975 og nr. 3 i 1978) samt to blåsekvintetter (nr. 1 i 1982 og nr. 2 i 1985).

Stil

Sæveruds musikk viser en utpreget nasjonal tonefølelse, dens vitalitet er frapperende, og den har en meget markert rytmikk. Man skulle dessuten kunne tro at hans melodikk bygger på folketoner, slik man ofte kan finne hos Grieg. Men Sæveruds «folketoner» var hans egne. «Jeg komponerer mine egne folketoner,» sa han. Harmonikken har et fritt grunnlag; han forlater egentlig aldri tonaliteten. Overalt i hans produksjon er variasjon et særdeles viktig uttrykksmiddel.

Tillitsverv

Sæverud var formann i Kunstnersamfunnet i Bergen fra 1930–1931, en av stifterne av foreningen Ny Musikk i 1938 og styremedlem til 1954, styremedlem i Norsk Komponistforening fra 1946–1948 og i Musikselskabet Harmonien fra 1955, styreformann fra 1961–1964. I 1957 ble han æresmedlem og i 1975 tildelt selskapets fortjenstmedalje. Han ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm i 1952 og fikk Statens kunstnerlønn i 1953. I 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Harald Sæverud ligger gravlagt på sin eiendom Siljustøl.

Hovedverker

Scenemusikk

  • Vold mot Lucretia, 1936
  • Peer Gynt, 1947
  • Ridder Blåskjeggs mareritt, ballett, 1960

Orkesterverker

  • 9 symfonier, 1920–1966
  • nr. 5, Quasi una fantasia, 1941
  • nr. 6, Sinfonia Dolorosa, 1942
  • nr. 7, Salme, 1944–1945
  • nr. 8, Minnesota, 1958
  • nr. 9, 1966
  • Ouverture appassionata, 1920
  • Lucretia-suite, 1936
  • Gjetlevise-variasjoner, 1941
  • Siljuslåtten, 1942
  • Galdreslåtten, 1942
  • Peer Gynt, orkestersuite 1 og 2, 1947
  • 12 orkesterstykker fra Peer Gynt, 1948
  • Allegria, Sinfonia concertante, 1957
  • Entrata regale, 1960
  • Ridder Blåskjeggs mareritt, orkestersuite, 1960
  • Fanfare og hymne, 1970
  • Mozart-Motto-Sinfonietta, 1972
  • Fiolinromanse, 1942
  • Klaverkonsert, 1948–1950
  • Fiolinkonsert, 1956
  • Fagottkonsert, 1963

Klavermusikk

  • Lette stykker (2 hefter med blant annet Småsveingangar og Rondo amoroso), 1916–1975
  • Slåtter og stev fra Siljustøl, 4 suiter (med blant annet Kjempeviseslåtten, også i orkesterversjon), 1942–1966
  • Peer Gynt-utdrag, 1947
  • Seks sonatiner, 1948–1950

Kammermusikk

  • To blåsekvintetter
  • Strykekvartett, 1970
  • 20 små fiolinduetter, 1951

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kayser, Jan Henrik: Rondo amoroso : Harald Sæverud og klavermusikken, 1997, isbn 82-7326-048-8, Finn boken
  • Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977, isbn 82-10-01549-4, Finn boken
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9, Finn boken
  • Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4, 2000, isbn 82-03-22407-5, Finn boken
  • Li, Børn.: Harald Sæverud, 1986, isbn 82-588-0424-3, Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon, andre utgave
  • Reitan, Lorentz: Harald Sæverud : (1897-1992) : mannen, musikken og mytene, 1997, isbn 82-03-29078-7, Finn boken
  • Sandmo, Erling, red.: Et eget århundre : norsk orkestermusikk 1905-2005, 2004, isbn 82-7547-157-5, Finn boken
  • Wallner, Bo: Vår tids musik i Norden, 1968, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg