Okulering

Okulering. 1) Knopp med barkskjold og vedsplint. 2) T-formet snitt i barken på grunnstammen. 3) Knoppen er satt inn i grunnstammen. 4) Deler av knoppens barkskjold utenfor grunnstammesnittet er skåret bort. Binding begynner nedenfra. 5 og 6) Binding. Det er viktig å binde stramt og å feste endene godt uten å ødelegge knoppen.

Av /Store norske leksikon ※.

Okulering er en vegetativ formeringsmetode for planter. Den kalles også knoppoding.

Faktaboks

Uttale
okulˈering
Etymologi
av latin ‘øye’

Dette er en vanlig metode ved formering av roser og frukttrær, se også poding.

Fremgangsmåte

En enkelt knopp på en barkflik av planten som skal formeres, settes inn under barken på en grunnstamme og festes med bast eller lignende. Etter hvert vokser knoppen og grunnstammen sammen. Når sammengroingen har skjedd, skjæres grunnstammen over okulasjonsstedet bort. For å lykkes med okulering må grunnstammene være friske og sunne, i god vekst og barken løsner lett. Det er en fordel med unge grunnstammer (1-2 år gamle) med tynn bark. Okulasjonskvistene må ha godt utviklete, modne knopper. Okulasjonskvistene må holdes fuktige fra de er høstet til de festet til grunnstammen. Ombinding med bast eller lignende utføres for å hindre fordamping og holde knoppen på plass mot grunnstammen til sammengroing har skjedd. Okulering blir ofte utført på ettersommer til tidlig høst. Nyokulerte knopper bør ikke utsettes for sterk sol eller vind da de lett kan tørke ut og okulasjonen blir mislykket. Ved gode forhold kan sammenvoksingen ha startet allerede etter 14 dager.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg