Økonomi og næringsliv i Turkmenistan

Turkmenernes tradisjonelle levevei var nomadisk husdyrhold. I løpet av siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet ble dette radikalt endret. Intensiv dyrking av bomull og utvinning av petroleum tok over som dominerende bransjer. Til tross for at omtrent 90 % av landets totalareal er fylt opp av ørkenen, sysselsetter jordbruket nærmere 50 % av yrkesbefolkningen (2010).

 

Turkmenistan var også lenge blant verdens ti største bomullsprodusenter, men produksjonen minket i 1990-årene. Dyrkingen skjer med høyt forbruk av kunstig vanning og kunstgjødsel. De økologiske følgene er store. En drastisk utbygging av systemet for kunstig vanning har gjort at vannstanden i Aralsjøen synker markant, og at saltørkener brer seg. Helseskader er registrert i befolkningen. Lengst i øst, langs Amu-Darja, avles silkeormer og bomull. Det dyrkes også frukt og grønnsaker. Husdyrhold er også viktig, med bl.a. avl av karakulsau, kameler og hester.

Turkmenistan har store naturressurser, særlig av olje og gass. Store funn er i den senere tid oppdaget i det Kaspiske hav.

Som motvekt mot avhengigheten av tidligere sovjetrepublikker ble en gassrørledning bygget til Iran. En annen gassrørledning, åpnet 2005, går via Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia til den tyrkiske havnebyen Ceyhan. Dette åpnet muligheter for omfattende eksport til Vesten. Et prosjekt som lenge har vært vurdert, er en gassrørledning via Afghanistan til Pakistan, men dette er stilt i bero grunnet sikkerhetssituasjonen.

Industrien omfatter petroleumsraffinering, og petrokjemiske fabrikker, fremstilling av bomulls-, silke- og ullvarer, sement m.m. Turkmenistan er også velkjent for sin produksjon av vakre tepper.

Berdymukhamedov ønsker å intensivere industrialisering med fokus på kjemikalier og gass. Et sentralt element i hans strategi er å skape større variasjon i Turkmenistans energimarkeder.

Viktigste eksportvarer er gass, petroleum, bomullsvarer og elektrisk kraft. Viktigste importvarer er næringsmidler og forbruksvarer, maskiner og metallvarer.   Sentrale handelspartnere er Ukraina, Iran, Russland, Tyrkia, Kina, USA og Tyskland.    Turkmenske myndigheter ønsker å tiltrekke seg flere utenlandske selskaper til utvninngen i det Kaspiske hav, særlig pga. områdets høye utviklingskostnader og risiko. Utenlandske investorer møter imidlertid ofte problemer siden landene rundt det Kaspiske hav ikke er blitt enige om oppdelingen av området. I tillegg preges investeringsklimaet av et komplisert valutavekslingssystem, tungt byråkrati og sterk statlig kontroll.    

Vei- og jernbanenettet følger stort sett elver og kanaler, dvs. langs Amu-Darja, Karakum-kanalen og Murgab, og har hovedretning fra sørøst til nordøst. Viktigste forbindelse på tvers av ørkenen er over byen Mery. For øvrig er store deler av landet utilgjengelig. Det finnes ca. 23 500 km vei, hvorav størstedelen var asfaltert. Den transkaspiske jernbane fører gjennom landet fra Turkmenbasji (tidl. Krasnovodsk) ved Kaspiske hav, langs Karakum-kanalen, forbi Mary til Tsardsjou ved Amu-Darja, og videre inn i Usbekistan. Fra Mary fører en sidelinje til Kusjika ved den afghanske grense. En ny jernbane til Mashad i Iran ble klar 1996. Amu-Darja er viktigste innenlandske vannvei. Turkmenbasi (tidl. Krasnovodsk) er viktigste havneby. Internasjonal lufthavn ved Asjkhabad. Turistnæringen er lite utviklet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.