økonomi og næringsliv i Turkmenistan

Turkmenernes tradisjonelle levevei var nomadisk husdyrhold. I løpet av siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet ble dette radikalt endret. Intensiv dyrking av bomull og utvinning av petroleum tok over som dominerende bransjer. Til tross for at omtrent 90 prosent av landets totalareal er fylt opp av ørken, sysselsetter jordbruket nærmere 50 prosent av yrkesbefolkningen (2010).

Turkmenistan var også lenge blant verdens ti største bomullsprodusenter, men produksjonen minket i 1990-årene. Dyrkingen skjer med høyt forbruk av kunstig vanning og kunstgjødsel. De økologiske følgene er store. En drastisk utbygging av systemet for kunstig vanning har gjort at vannstanden i Aralsjøen synker markant, og at saltørkener brer seg. Helseskader er registrert i befolkningen. Lengst i øst, langs Amu-Darja, avles silkeormer og bomull. Det dyrkes også frukt og grønnsaker. Husdyrhold er også viktig, med blant annet avl av karakulsau, kameler og hester.

Turkmenistan har store naturressurser, særlig av olje og naturgass. Store funn er i senere tid oppdaget i det Det kaspiske hav.

Som motvekt mot avhengigheten av andre tidligere sovjetrepublikker ble en gassrørledning bygget til Iran. En annen gassrørledning, åpnet i 2005, går via Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia til den tyrkiske havnebyen Ceyhan. Dette åpnet muligheter for omfattende eksport til Vesten. Et prosjekt som lenge har vært vurdert, er en gassrørledning via Afghanistan til Pakistan og India. Prosjektet blir omtalt som TAPI (Turkmenistan–Afghanistan–Pakistan–India) Gas Pipeline, og rørledningen vil få en lengde på 1800 km og ha en kapasitet på 33 milliarder kubikkmeter naturgass per år. Prosjektet har lenge vært stilt i bero grunnet sikkerhetssituasjonen, men i juni 2023 undertegnet Pakistan og Turkmenistan en avtale om å gjennomføre prosjektet.

President Gurbanguly Berdymukhamedov ønsker å intensivere industrialisering med fokus på kjemikalier og gass. Et sentralt element i hans strategi er å skape større variasjon i Turkmenistans energimarkeder.

Viktigste eksportvarer er gass, petroleum, bomullsvarer og elektrisk kraft. Viktigste importvarer er næringsmidler og forbruksvarer, maskiner og metallvarer.

Turkmenske myndigheter ønsker å tiltrekke seg flere utenlandske selskaper til utvinningen i Det kaspiske hav, særlig på grunn av områdets høye utviklingskostnader og risiko. Utenlandske investorer møter imidlertid ofte problemer siden landene rundt Det kaspiske hav ikke er blitt enige om oppdelingen av området. I tillegg preges investeringsklimaet av et komplisert valutavekslingssystem, tungt byråkrati og sterk statlig kontroll.

Veinettet og jernbanenettet følger stort sett elver og kanaler, det vil si langs Amu-Darja, Karakum-kanalen og Murghab, og har hovedretning fra sørøst til nordøst. Viktigste forbindelse på tvers av ørkenen er over byen Mary. For øvrig er store deler av landet utilgjengelig. Det finnes cirka 58 000 kilometer vei, hvorav størstedelen er asfaltert. Den transkaspiske jernbane fører gjennom landet fra Turkmenbasji (tidligere: Krasnovodsk) ved Det kaspiske hav, langs Karakum-kanalen, forbi Mary til Tsardsjou ved Amu-Darja, og videre inn i Usbekistan. Fra Mary fører en sidelinje til Kusjika ved den afghanske grensen. En ny jernbane til Mashhad i Iran ble klar i 1996. Amu-Darja er viktigste innenlandske vannvei. Turkmenbasji er viktigste havneby. Det er en internasjonal lufthavn ved Asjkhabad. Turistnæringen er lite utviklet.

• Turkmenistan
• Turkmenistans befolkning
• Turkmenistans geografi
• Turkmenistans historie
• Turkmenistans politiske system