Befolkningen i Turkmenistan er beregnet til 5 240 000 (Verdensbanken 2013). Forventet levealder for menn er 61,2 år og for kvinner 69,6 år. 

85 % av befolkningen er turkmenere, mens 5 % er usbekere og 4 % er russere. Etter selvstendigheten har andelen russere avtatt. Turkmenerne har tradisjonelt vært organisert i stammer, som igjen har vært delt i klaner. Denne organiseringen har fortsatt betydning, særlig for nomadefolkene som lever lengst i nordvest og lengst i sørøst, men også ellers i samfunnet.

Innbyggerne bor hovedsakelig langs Amu-Darja og andre elver, i oasene og ved foten av randfjellene i sør. En del nomader holder til i nord og sørøst. Turkmensk, som tilhører den sørtyrkiske språkgruppen, er siden 1990 offisielt språk. Mindre enn 1/4 av befolkningen taler flytende russisk. Turkmensk som skriftspråk oppstod først i 1920-årene, og ble da skrevet med arabisk skrift. 1929 byttet turkmenerne til latinsk alfabet, og 1940 til kyrillisk. Etter selvstendigheten ble det latinske alfabetet gjeninnført.

Største byer er hovedstaden Asjgabat, Turkmenabat (tidligere Tsjardsjev), Dasoguz, Mary og Balkanabat (tidligere Nebit-Dag).

I århundrer hadde turkmenene vært delt i tallrike stammer og klaner, og inntil revolusjonen i Russland hadde de fleste også vært gjetenomader, selv om mange hadde slått seg ned i oasene og blitt jordbrukere på 1700- og 1800-tallet. Stammeorganisasjonen og stammelojaliteten var sterk. De hadde generasjoners erfaring som krigere, og det var vanlig å gå i leietjeneste som soldater hos de forskjellige herskerne i nabolandene. Opprettelsen av den turkmenske sovjetrepublikken kom – selv om det ble møtt med innbitt motstand – til å gi turkmenerne større nasjonal enhet og følelse av å være ett folk.

De største stammene er Yomud (i vest og nord), Teke (rundt hovedstaden), og Goklan (vest for hovedstaden). Turkmenernes liv er preget av stammekulturene, slektskap og regional tilhørighet. President Gurbanguly Berdymukhammedov tilhører Teke-stammen. Det er omdiskutert hvilket opphav tidligere president Saparmurat Niyazov hadde, men mange hevder at han også var Teke - en stamme med mange mektige medlemmer.

Heller enn spenning mellom minoriteter (russere og usbekere) er stammetilhørighet en kilde til strid.

Flertallet av befolkningen er sunni-muslimer, men landet har også en liten sjia-muslimsk minoritet av iransk opprinnelse. Turkmensk islam er ofte knyttet til lokale helligdommer hvor det utføres ritualer til ære for sufi-helgener (se sufisme).

Turkmenske stammer konverterte til sunni-islam tidlig på 1000-tallet. Under sovjetisk styre ble geistlig eiendom inndratt og i 1930-årene ble så godt som alle religiøse ledere likvidert. Større religionsfrihet førte til at det i 1991 ble registrert 70 moskeer på turkmensk område, mot fire i 1985. Islams betydning er økende.

Det offisielle språket er turkmensk, som er et tyrkisk språk. Samtidig finnes det befolkningsgrupper som har russisk (12 %) og usbekisk (9 %) som morsmål, mens en mindre gruppe snakker Dari (persisk).

Det turkmenske skriftspråket ble formidlet gjennom det arabiske alfabet helt frem til 1929 da latinske bokstaver ble introdusert. I 1938 ble det bestemt at det var det kyrilliske alfabetet som skulle brukes. Etter uavhengigheten ble et latinsk alfabetet gjeninnført, basert på det tyrkiske alfabet, men med enkelte modifikasjoner.

Offisielle høytidsdager
1. januar Første nyttårsdag
12. januar Minnedag til de som falt i slaget ved Geok Tepe i 1881
19. februar Flaggdag. Til minne om at man fikk det nye statsflagget i 1992. Det er også tidligere president Niyazovs bursdag.
20 -22. mars Nauryz (vårfest)
Første søndag i april Vanndråpe-/gullkorndag. For å minne om viktigheten av Turkmenistans vannreserver
Siste søndag i april Feiring av den turkmenske hesterasen Akhal-Teke
08 - 09. mai Frigjøringsdagen (2. verdenskrig)
18. mai Grunnlovsdagen og feiring av den turkmenske poeten Magtymguly Pyragy
Siste søndag i mai Teppedag
Tredje søndag i juli Korndag
Andre søndag i august Melondag
Andre lørdag i september Olje-, gass-, energi- og geologiarbeidernes dag
Andre søndag i september Turkmen Bagshy
6. oktober Minnedag for ofrene etter jordskjelvet i Ashgabat 1948
27.- 28. oktober Uavhengighetsdagen (Sovjetunionen)
Første lørdag i november Helsedagen
Siste søndag i november Godt naboskap- og innhøstingsdagen
12. desember Nøytralitetsdagen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.