I 1992, like etter uavhengigheten fra Sovjetunionen, adopterte Turkmenistan en konstitusjon som slo fast at landet skulle være en enhetsstatlig og presidentstyrt republikk. Offisielt ble landet også et flerpartidemokrati. Forfatningen har senere gjennomgått flere endringer.

Styresettet i Turkmenistan er delt i tre - en utøvende regjering, en lovgivende myndighet som er lagt til nasjonalforsamlingen (Majlis), og et juridisk organ som består av Høyesterett. Et annet viktig myndighetsorgan er eldrerådet som bistår regjeringen.

Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Mandatperioden er på fem år, og regjeringsmedlemmene er alle utnevnt av presidenten.  

Nåværende president Gurbanguly Berdymukhamedov kom til makten i republikkens andre presidentvalg i 2007. Han fikk da 89 prosent av stemmene. For første gang var det flere kandidater å velge mellom, men de tilhørte alle samme parti (Demokratisk Parti for Turkmenistan) og alle ønsket en videreføring av politikken til avdøde president Saparmurat Niyazov - som hadde sittet ved makten siden Sovjettiden.  

Ved Turkmenistans siste presidentvalg, 12. februar 2012, ble Berdymukhamedov gjenvalgt for fem nye år. Ifølge offisielle turkmenske kilder fikk han 97 prosent oppslutning og valgdeltakelsen var på 95 prosent. Offisielt hadde turkmenerne åtte kandidater å velge mellom, men disse var alle nominert av den sittende regjeringen og de representerte samme parti. 

Til tross for valg og demokratiske erklæringer forblir Turkmenistan en totalitær ettpartistat. I realiteten er all makt sentralisert og samlet hos presidenten. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over kritiserer landet for korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og mangel på demokrati. Freedom House rangerer Turkmenistan i kategorien "ikke-fri" sammen med Nord-Korea, Usbekistan, Sudan, Somalia, Libya, Eritrea, Myanmar og Ekvatorial-Guinea.

Nasjonalforsamlingen (Mejlis) består av 125 representanter som velges hvert femte år. Forrige valg ble holdt i 2008, og neste valg er planlagt i desember 2013. Alle medlemmene i nasjonalforsamlingen tilhører samme parti som president Berdymukhamedov - "Turkmenistans demokratiske parti".

Da tidligere president Niyazov døde i 2006 ble Berdymukhamedov midlertidig utnevnt til president av det mektige legislative organet kalt Folkerådet (Halk Maslakhaty). En reform i 2008 avskaffet Folkerådet som besto av 2507 medlemmer som møttes to ganger årlig. Folkerådet hadde betydelig makt, blant annet godkjente den kandidater til presidentvalget. Rådet hadde også myndighet til å oppløse Mejlis. I 2008 ble det sådd tvil om Folkerådets effektivitet og politiske nytte og det ble vedtatt fjernet. Samtidig ble nasjonalforsamlingen bestemt utvidet fra 65 til 125 medlemmer, i tillegg til at den overtok flere av Folkerådets tidligere myndighet og oppgaver (f.eks. ratifiseringen av internasjonale avtaler). Folkerådets tidligere ansvarsområder ble dermed fordelt mellom nasjonalforsamlingen og president. Etter 2008 er det f.eks. presidenten som utnevner regionale og lokale ledere, i tillegg til at han utpeker medlemmene i den sentrale valgkommisjonen

Selv om Turkmenistan offisielt erklærte seg som et flerpartidemokrati etter uavhengigheten i 1991 har alle forsøk på opposisjon blitt stanset. Niyazov hevdet at opposisjonspartiene manglet både folkelig støtte og politiske program, og han nektet dermed å la dem registrere seg. I realiteten er det fortsatt kun ett parti i Turkmenistan, og de fleste opposisjonelle bor i andre land, hovedsakelig i Russland. 

Det turkmenske kommunistpartiet ble etter uavhengigheten omdøpt til Demokratisk Parti for Turkmenistan (DPT), og Niyazov fortsatte som partileder. DPT nærer kommunistenes vanlige mistenksomhet til islamsk fundamentalisme, og et viktig anliggende er å forhindre sosiale og nasjonalistiske konflikter som har oppstått i andre SUS-republikker. Partiprogrammet fremhever viktigheten av å bevare stabilitet, sivil fred og interetnisk dialog.

Etter presidentvalget i 2012 vedtok parlamentet en lov som skal danne grunnlaget for opprettelsen av flere partier.

Domstolene skal etter forfatningen være uavhengige. De ledes av en høyesterett som består av 22 dommere. Disse utnevnes av presidenten hvert femte år.

Administrativt er Turkmenistan delt i fem regioner, såkalte velajat'er: Akhal, Balkan, Dashoguz, Lebap og Mary.

Regional utøvende myndighet utøves av presidentens representanter (khyakims). Det finnes også Regionale Folkeråd som velges for fire år.  

Regionene er delt inn i 50 distrikter, såkalte etrap'er. Hovedstaden ligger i regionen Akhal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.