Turkmenistans politiske system

Artikkelstart

Turkmenistan er en enhetsstatlig og presidentstyrt republikk. Offisielt er landet også et flerpartidemokrati. Grunnloven ble antatt i 1992, like etter uavhengigheten fra Sovjetunionen, men har senere gjennomgått flere endringer.

Styresettet i Turkmenistan er delt i tre – en utøvende regjering, en lovgivende myndighet som er lagt til nasjonalforsamlingen (majlis), og et juridisk organ som består av Høyesterett. Et annet viktig myndighetsorgan er eldrerådet som bistår regjeringen.

Til tross for valg og demokratiske erklæringer forblir Turkmenistan en totalitær ettpartistat. I realiteten er all makt sentralisert og samlet hos presidenten. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over kritiserer landet for korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og mangel på demokrati. Freedom House rangerer Turkmenistan i kategorien «ikke-fri» sammen med Nord-Korea, Usbekistan, Sudan, Somalia, Libya, Eritrea, Myanmar og Ekvatorial-Guinea.

President

Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Mandatperioden er på fem år, og regjeringsmedlemmene er alle utnevnt av presidenten.

Nåværende president Gurbanguly Berdymukhamedov kom til makten i republikkens andre presidentvalg i 2007. Han fikk da 89 prosent av stemmene. For første gang var det flere kandidater å velge mellom, men de tilhørte alle samme parti (Demokratisk Parti for Turkmenistan) og alle ønsket en videreføring av politikken til avdøde president Saparmurat Nijazov – som hadde sittet ved makten siden sovjettiden.

Ved Turkmenistans siste presidentvalg, 12. februar 2017, ble Berdymukhamedov gjenvalgt for sju nye år. Ifølge offisielle turkmenske kilder fikk han 97 prosent oppslutning og valgdeltakelsen var på 97 prosent. Offisielt hadde turkmenerne åtte kandidater å velge mellom, men disse var alle nominert av den sittende regjeringen og de representerte samme parti.

Nasjonalforsamling

Majlis (nasjonalforsamlingen) består av 125 representanter som velges hvert femte år. Alle medlemmene i nasjonalforsamlingen tilhører samme parti som president Berdymukhamedov – Turkmenistans demokratiske parti.

Da tidligere president Nijazov døde i 2006, ble Berdymukhamedov midlertidig utnevnt til president av det mektige legislative organet kalt Folkerådet (Halk Maslakhaty). En reform i 2008 avskaffet Folkerådet, som besto av 2507 medlemmer som møttes to ganger årlig. Folkerådet hadde betydelig makt, og blant annet godkjente det kandidater til presidentvalget. Rådet hadde også myndighet til å oppløse Majlis. I 2008 ble det sådd tvil om Folkerådets effektivitet og politiske nytte, og det ble vedtatt fjernet. Samtidig ble nasjonalforsamlingen bestemt utvidet fra 65 til 125 medlemmer, i tillegg til at den overtok flere av Folkerådets tidligere myndighet og oppgaver (for eksempel ratifiseringen av internasjonale avtaler). Folkerådets tidligere ansvarsområder ble dermed fordelt mellom nasjonalforsamlingen og president. Etter 2008 er det for eksempel presidenten som utnevner regionale og lokale ledere, i tillegg til at han utpeker medlemmene i den sentrale valgkommisjonen

Politikk

Selv om Turkmenistan offisielt erklærte seg som et flerpartidemokrati etter uavhengigheten i 1991, har alle forsøk på opposisjon blitt stanset. Nijazov hevdet at opposisjonspartiene manglet både folkelig støtte og politiske program, og han nektet dermed å la dem registrere seg. I realiteten er det fortsatt kun ett parti i Turkmenistan, og de fleste opposisjonelle bor i andre land, hovedsakelig i Russland.

Det turkmenske kommunistpartiet ble etter uavhengigheten i 1991 omdøpt til Demokratisk Parti for Turkmenistan (DPT), og Nijazov fortsatte som partileder. DPT nærer kommunistenes vanlige mistenksomhet til islamsk fundamentalisme, og et viktig anliggende er å forhindre sosiale og nasjonalistiske konflikter som har oppstått i andre SUS-republikker. Partiprogrammet fremhever viktigheten av å bevare stabilitet, sivil fred og interetnisk dialog.

Etter presidentvalget i 2012 vedtok parlamentet en lov som skal danne grunnlaget for opprettelsen av flere partier.

Rettsvesen                                                                                                                    

Domstolene skal etter forfatningen være uavhengige. De ledes av en høyesterett som består av 22 dommere. Disse utnevnes av presidenten hvert femte år.

Administrativt

Administrativt er Turkmenistan delt i fem regioner, såkalte velajat'er: Akhal, Balkan, Dashoguz, Lebap og Mary.

Regional utøvende myndighet utøves av presidentens representanter (khyakims). Det finnes også Regionale Folkeråd som velges for fire år.

Regionene er delt inn i 50 distrikter, såkalte etrap'er. Hovedstaden ligger i regionen Akhal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg