Saparmurad Nijazov, turkmensk politiker; ingeniør. Parti- og regjeringssjef i Sovjetrepublikken Turkmenistan 1985–91, medlem av sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistparti 1986–91. Valgt til president og statsminister i det nye Turkmenistan 1991. Gjenvalgt som president, uten motkandidat, for fem år 1992. Ved folkeavstemning 1994 ble det vedtatt at han skulle bli sittende i ytterligere fem år, til 2002. 1999 vedtok parlamentet så å kåre ham til president på livstid. Nijazov regjerte landet nærmest eneveldig som statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende og var siden 1993 gjenstand for ekstrem personkultus. Han ble kalt Turkmenbasji ('Turkmenernes far') og fremstilt i propagandaen som den store landsfaderen. I hovedstaden Asjgabat lot han oppføre landets høyeste byggverk, den 75 meter høye Nøytralitetsbuen, kronet med en 12 meter høy forgylt statue av Nijazov selv, som sakte roterer med solen. Nijazov døde brått som følge av hjertestans 21. desember 2006.

Nijazov ble født i Gipjak, en liten landsby utenfor hovedstaden Ashgabat. I løpet av sine første leveår mistet han hele den nærmeste familien. Faren, Ataye Nijazov, ble drept under andre verdenskrig da han tjenestegjorde som soldat, mens moren og brødrene døde i det kraftige jordskjelvet som rammet Ashgabat i 1948. Etter mange år på barnehjem greide myndighetene å spore opp en ukjent slektning som sa seg villig til å ta seg av han.

Nijazov var utdannet ingeniør fra Leningrads polytekniske institutt (St. Petersbursg). Han ble regnet for å være en flink student, og en av sine første jobber var på en generator like utenfor Ashgabat. Han giftet seg med Muza Sokolova, en russisk kvinne med jødisk bakgrunn. De fikk to barn sammen.

Det strides om hvilken stamme Nijazov tilhørte, men de fleste kilder mener at han var en del av Tekke-stammen, som hevder å ha lojalitet fra to-femtedeler av den turkmenske befolkningen.

Nijazov ble medlem av kommunistpartiet i 1962, bare 22 år gammel. Han klatret deretter oppover i hiearkiet og ble til slutt meldem av partiets sentralkomite. På midten av 1970-tallet fikk han en politisk-ideologisk skolering av sentralkomitéens seniorskole i Moskva. I 1985 ble han valgt til leder for Turkmenistans ministerråd, i tillegg til å bli utnevnt til førstesekretær i sentralkomiteen - partiets høyeste stilling. I 1990 ble han valgt til leder av republikkens øverste legislative organ (ofte kalt "supreme Soviet).

27. oktober 1990 ble Nijazov valgt til president av den Turkmensk-Sovjetiske sosialistrepublikken. Et års tid senere erklærte Turkmenistan sin uavhengighet fra Sovjetunionen, og Nijazov ble samtidig med adopteringen av ny grunnlov, valgt til landets president.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.