Ulan Bator
Ulan Bator/Ulaanbaatar er Mongolias hovedstad og største by med 1,4 millioner innbyggere.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Jurt Mongolia
Et tradisjonelt nomadetelt, jurt i Mongolia.
Jurt Mongolia
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Hester
Hest er et viktig dyr for nomadene i Mongolia. Her melkes ei hoppe.
Hester
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Mongolia er med sine nær 3 198 000 innbyggere (2021) et av verdens tynnest befolkede land, med en befolkningstetthet på 2 personer per kvadratkilometer. Under tiden som folkerepublikk (1921–1990) med sentralistisk planøkonomi ble ektepar med mange barn økonomisk tilgodesett. Folketallet passerte 1 million i 1962 og 2 millioner i 1988. I perioden 1970–1990 var befolkningsveksten 2,8 prosent per år, men i perioden 1990–2003 falt den til 1,2 prosent per år. Befolkningen er fortsatt svært ung. Per 2021 var det anslått at 42 prosent var under 25 år.

Rundt 90 prosent er mongoler. Majoriteten av disse er khalk-mongoler. Eneste ikke-mongolske gruppe av betydning er kasakher (4 prosent), hvorav de fleste bor lengst i vest. Deres antall har sunket siden 1991, etter at flere har utvandret til Kasakhstan. Den resterende del av befolkningen tilhører en rekke ulike folk bosatt over hele landet. Flere av minoritetsfolkene er av tyrkisk avstamning.

Under den tidligere epoken med sentralistisk planøkonomi oppmuntret myndighetene befolkningen til å flytte inn til byene for å bygge opp industrien. I perioden 1959–2000 økte byenes andel av befolkningen fra 22 prosent til 58 prosent. De største byene per 2020 var hovedstaden Ulan Bator (1 466 100 innbyggere), Darhan (Darkhan, 83 900) og Erdenet (97 800).

Språk

Riksspråket er khalkha, et mongolsk språk som blir skrevet med en variant av det kyrilliske alfabetet. De fleste dialektene ligger nært opp til riksnormen, men dialektene i vest (oiratisk) skiller seg noe ut fonetisk. I de vestlige provinsene finnes det også store grupper som snakker det tyrkiske språket kasakhisk, og i nordøst er det mindre tungusisk-talende grupper.

Religion

Mongolene kom i kontakt med buddhismen i dens tibetanske form (lamaisme) på 1200-tallet evt. Denne kontakten ble forsterket på 1600- og 1700-tallet, og siden den tid har de fleste mongoler vært buddhister, med tibetansk som liturgisk og lærd språk og det religiøse liv i stor utstrekning organisert etter tibetansk mønster. Bare blant burjatene (nå i Russland) kunne den gamle folkereligionen med dens gudeverden og sjamaner fortsatt hevde seg. Ellers har folkereligionen måttet tilpasse seg buddhismen. Etter revolusjonen (1921–1924) ble sjamanismen forbudt, og fra 1930 ble det gjennomført en sterkt antireligiøs kampanje som førte til at de i alt over 700 buddhistiske klostre og templer ble stengt. Etter omveltningene i 1990–1991 ble det satt i gang omfattende restaureringsarbeider, og i 1998 var cirka 200 klostre med cirka 3000 munker i virksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg