Mongolias befolkning

Mongolia er med sine nær 3 198 000 innbyggere (2021) et av verdens tynnest befolkede land, med en befolkningstetthet på 2 personer per kvadratkilometer. Under tiden som folkerepublikk (1921–1990) med sentralistisk planøkonomi ble ektepar med mange barn økonomisk tilgodesett. Folketallet passerte 1 million i 1962 og 2 millioner i 1988. I perioden 1970–1990 var befolkningsveksten 2,8 prosent per år, men i perioden 1990–2003 falt den til 1,2 prosent per år. Befolkningen er fortsatt svært ung. Per 2021 var det anslått at 42 prosent var under 25 år.

Rundt 90 prosent er mongoler. Majoriteten av disse er khalk-mongoler. Eneste ikke-mongolske gruppe av betydning er kasakher (4 prosent), hvorav de fleste bor lengst i vest. Deres antall har sunket siden 1991, etter at flere har utvandret til Kasakhstan. Den resterende del av befolkningen tilhører en rekke ulike folk bosatt over hele landet. Flere av minoritetsfolkene er av tyrkisk avstamning.

Under den tidligere epoken med sentralistisk planøkonomi oppmuntret myndighetene befolkningen til å flytte inn til byene for å bygge opp industrien. I perioden 1959–2000 økte byenes andel av befolkningen fra 22 prosent til 58 prosent. De største byene per 2020 var hovedstaden Ulan Bator (1 466 100 innbyggere), Darhan (Darkhan, 83 900) og Erdenet (97 800).