Laksefamilien, benfiskfamilie i ordenen laksefisker, med åpen svømmeblæregang og leddete finnestråler. De har en fettfinne (liten finne uten stråler) mellom rygg- og halefinne; eggledere mangler, etter ovulering ligger eggene løse i bukhulen frem til gyting. Mange arter, særlig sik og røye, varierer sterkt. De danner egne geografiske og miljøbestemte former, og det er stor usikkerhet rundt artsavgrensningen innen disse gruppene.

Kjøttet hos laksefisker er ofte delikat lyserødt, som skyldes oppkonsentrering av fargestoff (bl.a. astaxanthin) fra skallet til ulike krepsdyr. Dette lyserøde kjøttet finner vi vanligst hos laksefisk i slektene Salmo (laks og ørret), Salvelinus (røyene) og Oncorhynchus (stillehavslaksene).

Familien omfatter 11 slekter med 66 arter (basert på den meste anerkjente artsavgrensningen). De hører mest hjemme i de kalde og tempererte områdene på den nordlige halvkule og er mest ferskvanns- eller vandrefisker. I Norge har vi lakseslekten (Salmo), med artene laks og ørret; røyeslekten (Salvelinus), med arten røye og de innførte artene bekkerøye og kanadarøye; samt slektene sik (Coregonus) med sik og lagesild, og harr (Thymallus) med arten av samme navn.

Langs nordkystene av Stillehavet lever en annen lakseslekt, Oncorhynchus, som hovedsakelig skiller seg fra norsk laks ved en lang gattfinne; flere arter opptrer i store mengder og gir grunnlag for rike fiskerier og hermetikkindustri, især i Nord-Amerika. Regnbueørreten er satt ut i store deler av Norge, men har i liten grad dannet selvreproduserende bestander. Arten brukes mye i oppdrett. To andre arter i denne slekten, pukkellaks og ketalaks, ble av russerne overført fra Stillehavet til elver på Kolahalvøya. Dette førte til et visst fiske av pukkellaks i Norge noen år. De senere år ser det ut til at arten har etablert seg i et par elver i Finnmark.

I Donau og bielver lever den store donaulaksen, Hucho hucho, som ligner atlantisk laks.

Sykdommer, se fiskesykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.