Norsk Luthersk Misjonssamband

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er Norges og Nordens største misjonsselskap. NLM har rundt 50 000 medlemmer som er organisert i 2400 forsamlinger og foreninger fordelt på 7 regioner (2017).

Faktaboks

Også kjent som

Misjonssambandet

I de senere årene har antallet medlemmer og støtteforeninger falt, og NLM har måttet justere sin virksomhet. Organisasjonen har utviklet seg fra å sende ut misjonærer til å samarbeide med selvstendige kirker i andre land. Det har også blitt en tydeligere vektlegging av diakoni. Overgangen til selvstendige kirker har vært en ønsket utvikling. Nedgangen i antallet støtteforeninger og medlemmer har ikke vært ønsket. Rekruttering av nye og yngre medlemmer har vist seg å være utfordrende. På sikt vil det kunne føre til en stor nedgang i organisasjonens økonomiske grunnlag.

Organisasjonen er aktiv med radio, TV og nettbasert kommunikasjon. Dette er virkemidler som når ut til store grupper, som kan drives uavhengig av nasjonale grenser og uten å sende ut misjonærer og etablere misjonsstasjoner.

I Norge har forholdet til Den norske kirke vært en utfordring. I 2015 vedtok generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband å opprette et eget trossamfunn. Årsaken var at medlemmer i organisasjonen opplevde at Den norske kirke hadde brutt med Bibelens ord og beveget seg i en liberal retning. Organisasjonens konservative teologi har også vært utfordrende når det gjelder å få politisk støtte.

Historie

Norsk Luthersk Misjonssamband ble grunnlagt i 1891. Siden 1913 har organisasjonen hatt sitt hovedsete i Oslo. Misjonsarbeidet var konsentrert om Kina frem til den kommunistiske maktovertagelsen i landet, og organisasjonen het tidligere Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund.

NLM har drevet misjonsvirksomhet og skolearbeid i Norge, og misjonering og menighetsbygging i andre land. Tidligere ble misjonsarbeid i andre land drevet fra Norge med norske misjonærer. Nå gjøres det i samarbeid med nasjonale, selvstendige kirker.

Forholdet til Den norske kirke

Organisasjonen har historisk hatt tett kontakt med, og i praksis vært en del av, Den norske kirke. Den har imidlertid hatt sitt eget styre (generalforsamlingen er høyeste myndighet), og etter at statskirkeordningen ble avsluttet har organisasjonen ført en stadig mer uavhengig linje. Misjonssambandet har vært en lavkirkelig, konservativ misjonsorganisasjon.

NLM var ikke medlem av det tidligere Organisasjonenes Fellesråd og heller ikke i det senere Samarbeidsråd for Menighet og Misjon og har vært avvisende til økumenisk arbeid i rammen av Kirkenes Verdensråd. Den er likevel med i en rekke økumeniske tiltak med ulike evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

Organisering

Fra 2010 har arbeidet vært organisert i sju regioner: Region Midt-Norge, Region Nord, Region Nord-Vest, Region Sør, Region Sørvest, Region Vest og Region Øst. Antallet forsamlinger og foreninger ble redusert fra 3000 til 2400 i 2006.

Organisasjonen har lagt vekt på å styrke de lokale forsamlingene og driver for eksempel Misjonssalen i Kristiansund, Misjonssalen i Oslo, Salem og Tremorkirken. Et eget ungdomsarbeid drives av NLM Ung med årlige landstreff og nasjonal misjonskonferanse.

Virksomhet i Norge

NLM har drevet en omfattende skolevirksomhet som inkluderer høgskoler, folkehøgskoler, bibelskoler, grunnskoler, videregående skoler, leirsteder og en rekke barnehager. I 2018 var NLM involvert i

  • To bibelskoler: Bibelskolene Fjellhaug i Oslo og Fjellheim i Tromsø.
  • To høgskoler: Fjellhaug internasjonale Høgskole i Oslo og NLA Høgskolen med studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand.
  • Tre folkehøgskoler: Hurdal Verk Folkehøgskole, Rødde folkehøgskole på Melhus og Høgtun folkehøgskole.
  • Femten videregående skoler
  • Tolv grunnskoler
  • Nitten leirsteder
  • 28 barnehager

Misjonssambandet har de siste årene satset sterkt på gjenbruk og har 33 gjenbruksbutikker spredt over store deler av landet.

Medievirksomhet

Gjennom Norea Mediemisjon og lokalradioer drives et omfattende radioarbeid. Misjonssambandet driver også forlagsvirksomhet gjennom Lunde Forlag. Organisasjonens hovedorgan er Utsyn.

Medievirksomheten arbeider i følgende områder:

AFRIKA

ASIA

EUROPA

SØR-AMERIKA

NLM utenfor Norge

NLM har misjonsarbeid i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Arbeidet inkluderer både forkynnelse, ulike former for hjelpearbeid og skolevirksomhet. Det har vært et mål for organisasjonen at det skulle etableres lokale selvstendige kirker. Virksomheten har derfor tiltagende gått over til å bli samarbeid med selvstendige kirker i andre land. NLM har hatt spesielle utfordringer med å oppnå ønskede resultater i Japan. Landet er et eksempel på at det stilles spørsmål ved modellen der det satses på lokale krefter.

SØR-AMERIKA

AFRIKA

ASIA

Et eget trossamfunn

I 2015 vedtok generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband å opprette et eget trossamfunn. Årsaken var at medlemmer i organisasjonen opplevde at Den norske kirke hadde brutt med Bibelens ord og beveget seg i en liberal retning. Aksepten av homofilt ekteskap i Den norske kirke var en viktig årsak til opprettelsen. Hovedstyret skrev i sitt vedtak: «Hovedstyret vil uttrykke stor forståelse for at et økende antall misjonsvenner føler seg hjemløse i Den norske kirke. Vi har stor forståelse for at mange nå vurderer å si opp sitt medlemskap i Den norske kirke. Ikke få føler at Kirken har forlatt dem. De kan ikke forsvare den kursen Kirken har tatt. De føler en inderlig anklage: Om man protesterer for all verden, følger man likevel med på ferden».

Kvinners posisjon i bevegelsen

Historisk har kvinner hatt en underordnet posisjon i Misjonssambandet. Bevegelsen var lenge utfra et konservativt kristent syn motstandere av kvinner som forkynnere og som valgbare til generalforsamlingen.

Misjonærbarn

NLM er en av de misjonsorganisasjoner som har hatt en omfattende debatt om misjonærbarn som har vært hjemme mens foreldrene har vært ute på misjonsmarken. Mange av barna har fått store belastninger og noen har vært utsatt for direkte overgrep.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aarekol, Lena (1997). Private organisasjoner som kanal for norsk bistand: Norsk luthersk misjonssamband i Etiopia 1963 – 1990. Tromsø: Universitet i Tromsø.
  • Almås, Johannes (1997). Misjonærkallet: slik dette har blitt tolka innanfor Norsk Luthersk Misjonssamband i etterkrigstida. Bergen: Norsk Lærerakademi.
  • Helleland, Birger; Haugvaldstad, Marit og Lindaas, Knut (1986). Norsk luthersk misjonssambands misjonærer 1891 – 1986. Oslo: Lunde forlag.
  • Jøssang, Lars Gaute (2001). Aks i vind: Misjonssambandet i by og bygd i Rogaland. Stavanger: Stavanger kris av Norsk luthersk misjonssamband.
  • Kolstad, Kristin (1981). Hjemmearbeidet i det Norske Misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband. Oslo: Forfatteren.
  • Norsk luthersk misjonssamband (1997). Visjon og virkelighet i misjonsarbeidet: en plan for perioden 1997 – 2003. Oslo: Norsk luthersk misjonssamband
  • Paulsen, Hans Christian (2019, 3/5). Få kristne etter 70 års misjon. Vårt Land, side 13.
  • Seija, Jalagin; Okkenhaug, Inger-Marie og Småberg, Maria (2015). Introduction: Nordic missions and humanitarian practices: from evangelizing to development. Scandinavian Journal of History, 205, Vol 40(3), side 285 – 297.
  • Seland, Bjørg (2015). 1800- og 1900 tallets religiøse bevegelser- Historiografiske perspektiver på forskning og formidling. Historisk Tidsskrift, 2015 (03), side 419 – 453.
  • Slettum, Marit (1984). Kvinners valgbarhet til generalforsamlingen i Norsk luthersk misjonssamband: analyse og vurdering. Oslo: Menighetsfakultetet.
  • Tjelle, Kristin Fjelde (2010). Misjonærbarndebatten. Trondheim: Tapir forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg