Den eldre mongolske litteraturen er i alt vesentlig av religiøs (buddhistisk) art og for det meste oversettelser fra tibetansk. Videre finnes det en rekke historiske krøniker som Altan Tobtsji og Sanngan Setsjen, en episk fortellerkunst hvor sagn og historie bindes sammen, og hvor stil og fremstillingsmåte ofte kan minne om de islandske ættesagaer. Det betydeligste verket i den eldre mongolske litteraturen er krøniken Mongolenes hemmelige historie.
Den moderne litteraturen har vært sterkt kommunistisk orientert, men så langt det har vært ideologisk mulig, har man også her søkt motiver fra eldre historie. Både drama, lyrikk og romankunst står sterkt.
Blant de mest kjente forfatterne kan nevnes Tsendijn Damdinsüren (1908–1986) med en rekke historiske og litteraturhistoriske arbeider og oversettelser av klassiske verker ved siden av en omfattende litterær produksjon, Dasjdordjijn Natsagdordsj (1906–1937) med skuespill og patriotiske dikt og Tsjadraabalyn Lodoidamba (1917–1970) med populære historiske romaner.
Mongolske diktere har gjort mye for å gjøre den rike folkediktningen og den klassiske litteraturen tilgjengelig for moderne lesere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.