Den eldre mongolske litteratur er i alt vesentlig av religiøs (buddhistisk) art og for det meste oversettelser fra tibetansk. Videre finnes det en rekke historiske krøniker som Altan Tobtsji og Sanngan Setsjen, en episk fortellerkunst hvor sagn og historie bindes sammen, og hvor stil og fremstillingsmåte ofte kan minne om de islandske ættesagaer. Det betydeligste verk i den eldre mongolske litteraturen er krøniken Mongolenes hemmelige historie.

Den moderne litteraturen har vært sterkt kommunistisk orientert, men så langt det har vært ideologisk mulig, har man også her søkt motiver fra eldre historie. Både drama, lyrikk og romankunst står sterkt. Blant de mest kjente forfatterne kan nevnes Tsendijn Damdinsüren (1908–86) med en rekke historiske og litteraturhistoriske arbeider og oversettelser av klassiske verker ved siden av en omfattende litterær produksjon, Dasjdordjijn Natsagdordsj (1906–37) med skuespill og patriotiske dikt og T. Lodoidamba (f. 1917) med populære historiske romaner. Mongolske diktere har gjort mye for å gjøre den rike folkediktningen og den klassiske litteraturen tilgjengelig for moderne lesere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.