Artikkelstart
Mongolia innførte i begynnelsen av 1990-årene en serie med markedsøkonomiske reformer og privatiseringsprogrammer som erstattet en tidligere sosialistisk planøkonomi. Overgangen ble vanskelig, bl.a. fordi landets utenrikshandel tidligere nærmest utelukkende foregikk med Sovjetunionen og det kommunistiske Øst-Europa. Siden 1994 har landet hatt svak økonomisk fremgang, men landet er fortsatt et fattig utviklingsland med en svak utviklet økonomi. Et tilnærmet nomadisk husdyrhold er fortsatt viktigste næringsvei, men gruvedrift og industri får stadig større betydning for landets økonomi.
Landet er helt avhengig av å motta utenlandsk bistand. EU, Asiatiske utviklingsbanken (ADB), Det internasjonale valutafondet (IMF), Verdensbanken og ulike FN-organisasjoner samt enkeltland som USA, Japan, Tyskland og Storbritannia yter både teknisk bistand til utviklingsprosjekter og ren økonomisk bistand.
Landets største utfordring er å få redusert fattigdommen. Nær 40 % lever under den offentlig definerte fattigdomsgrensen, og mest markert er den i hovedstaden Ulaanbaatar.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.