Innførte arter, arter som har spredd seg til nye områder på grunn av menneskelig aktivitet, og som er i stand til å etablere seg i de nye områdene. Dette omfatter altså verken arter som sprer seg av naturlige årsaker eller husdyr og dyrkede planter som ikke greier seg i naturen. Begrepet brukes ofte om arter som krysser landegrensene, men fra et økologisk standpunkt kan kryssing av barrierer innen et land være et like stort problem, f.eks. innføring av ørekyt fra lavereliggende områder på Østlandet til Hardangervidda. Selv om innførte arter kan ha liten effekt på økosystemet, kan de true naturlig forekommende arter ved konkurranse eller predasjon. Innførte arter regnes som en av de største trusler mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis.

Mange fugler og pattedyr har blitt innført med hensikt, bl.a. som jaktbart vilt (f.eks. fasan, innført fra Asia) eller for å redusere insektplage (f.eks. gråspurv i Amerika), mens andre har fulgt med menneskelig transport (f.eks. brunrotte) eller stammer fra rømte kjæledyr og husdyr (f.eks. mink i Norge). Andre arter sprer seg fra parker og hager, blir innført med ballastvann fra skip, eller kommer som parasitter på oppdrettsarter. I Norge har Artsdatabanken utarbeidet Norsk svarteliste over fremmede arter som kan være en økologisk risikofaktor.

Man forsøker ofte å bekjempe introduserte arter med andre introduserte arter, for eksempel har man innført myxomatose-virus for å bekjempe kaniner i Australia. Mange arter blir problemarter etter mislykkede forsøk på biologisk bekjempelse, for eksempel innføringen av agapadde til Australia for å bekjempe insektskader på sukkerrør. De mest ødeleggende effekter av innførte arter har man sett på øyer i Stillehavet (for eksempel Hawaii), der innførte planter, pattedyr (bl.a. kaniner, rotter og katter) og slanger har ført til utryddelse av mange lokale, endemiske plante- og fuglearter. Nilabbor ble innført til Victoriasjøen med hensikt for å styrke fiskeriene, men dette har ført til utryddelse eller sterk reduksjon av de fleste av sjøens 350 endemiske fiskearter. På den positive siden har Australia innført over 50 arter gjødselbiller for å bryte ned kumøkk, uten noen uønskede bieffekter. Dette har løst problemet med at de naturlig hjemmehørende gjødselbillene ikke greide å bryte ned ekskrementene fort nok.

I den første tiden etter innføringen har mange arter en fase med lite spredning, men kan etter lang tid øke spredningen kraftig, muligens fordi arten da har tilpasset seg det nye miljøet ved evolusjon. For eksempel ble platanlønn innført i Norge på 1600–1700-tallet, men har spredt seg i stor skala og fortrengt naturlige trearter de siste tiårene. I Norge setter denne arten frø 10 år gammel, i motsetning til 20–30-årsalder i sitt naturlige utbredelsesområde. Noen andre innførte arter i Norge er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, bakterien som forårsaker fiskesykdommen furunkulose, algesoppen som forårsaker krepsepest, japansk drivtang, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, iberiaskogsnegl, kongekrabbe, kanadagås og mårhund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.