Drontene hadde ingen naturlige predatorer og var fullstendig uredd mennesker da den første permanente bosetningen på Mauritius ble etablert av nederlandske kolonister i 1598. Fra starten av ble fuglene jaktet på i stor grad, særlig som proviant til skip. Kjøttet smakte etter sigende seigt og harskt, og var ikke spesielt populært. Dronter ble også sendt med skip flere ganger til zoologiske hager og kongelige hoff i Europa – så langt som til Japan i 1647. En rekke avbildninger, beskrivelser og deler av skjeletter av fuglene er derfor bevart.
I dag er de fleste forskere enige om at den viktigste enkeltårsaken til drontebestandens nedgang på 1600-tallet var europeernes introduksjon av fremmede arter til øya. Hunder, katter, griser, rotter og makaker som nederlenderne hadde med seg, konkurrerte med drontene om ressurser, samtidig som de jaktet på fugleunger og egg. Siden arten både hekket på bakken og reproduserte sakte var den ekstra utsatt for både predasjon og habitatforstyrrelser. I tillegg hugget kolonistene ned store deler av skogen på Mauritius, drontenes viktigste habitat. Tidligere trodde man at den siste bekreftede observasjonen av dronter på Mauritius var i 1662, og at arten mest sannsynlig ble helt utryddet en gang på 1680-tallet. Senere er det derimot sådd tvil om en rekke av observasjonene etter 1628 da mange av disse beskrivelsene passer bedre med kasuarer, som drontene en periode ble forvekslet med.
Rodriguessolitæren led etter alt å dømme samme skjebne som dronten. Den første europeiske bosetningen på Rodrigues ble etablert på 1730-tallet av franskmennene. Jaktpress fra mennesker og husdyr, hovedsakelig katter og griser, antas å ha vært den viktigste årsaken til at også denne arten ble utryddet, antagelig rundt 1750. I motsetning til drontene ble Rodriguessolitæren aldri sendt til Europa, og det finnes derfor langt færre samtidige beskrivelser og øyenvitneskildringer av denne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.