Mauritius´ litteratur

Artikkelstart

Litteraturen i Mauritius skrives for det meste på fransk og fransk-kreolsk, selv om det også er blitt utgitt bøker på engelsk, som er det offisielle språket. Et skjønnlitterært verk som bidrog sterkt til å gjøre landets natur og kultur kjent i Frankrike, var Paul et Virginie (1788) av Bernardin de Saint-Pierre, en av de viktigste romanene fra fransk førromantikk.

Den litterære tradisjonen på Mauritius ble innledet på andre halvdel av 1800-tallet og er i første rekke knyttet til oppdagelse og utgivelse av folkediktning, først og fremst Le folklore de l'Île Maurice (1888), samlet av Charles Baissac i perioden 1831 til 1992).

Men, allerede i 1822 hadde François Chrestien (1776–1846) gitt ut diktsamlingen Le Bobre africain, som også inneholdt dikt på kreolsk. En annen dikter fra den samme perioden, Thomi Pitot de la Beaujardiere (1779–1857), var sterkt inspirert av den franske visedikteren Béranger.

Léoville l'Homme (1857–1928) og Robert Edward Hart (1891–1954) skrev poesi med klar tilknytning til øyas natur og kultur, og kan betraktes som grunnleggerne av en moderne poetisk tradisjon i landet.

Blant de fremste nyere lyrikerne finner vi Malcolm de Chazal (1902–1981) og Edouard Maunick (født 1931). De Chacal var tilknyttet surrealistene, mens Maunick var opptatt av eksiltilværelsen og av hvordan ulike kulturer kan sammensmeltes.

De viktigste romanforfatterne er:

  • Brødreparet André (1921-1988) og Loys Masson (1915–1969)
  • Marcel Cabon (1912–1972)
  • Dev Virahsawmy (født 1942), som er svært sosialt engasjerte og fikk sin roman Li (1976) forbudt.

Sosialt engasjement kommer også til uttrykk hos Renée Asgarally (født 1942), i for eksempel Quand montagne prend difé (1997).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg