Logg inn eller registrer deg☞

Geomorfologi

Geomorfologi, vitenskapen om jordoverflatens former og deres opprinnelse. Geomorfologi forklarer landformene ut fra jordskorpens struktur og den geologiske historie, og klassifiserer de forskjellige landskapstyper. I geomorfologien regner man med en utvikling fra unge landskaper, med markert relieff, til gamle, med flate, avrundede former, se erosjonssyklus.. Hele artikkelen

Fagansvarlig

Henriette Linge

Universitetet i Bergen

Redaktør

Andreas Tjernshaugen

Inneholder 190 artikler:

A

  1. Agassiz-sjøen
  2. Aker-trinnet
  3. ablasjon – geologi
  4. abrasjon – geomorfologi
  5. akkumulasjon – geologi
  6. akkumulasjonsterrasser
  7. alp
  8. alpine foldesoner
  9. arcaleire
  10. aurhelle

B

  1. Baltiske issjøen
  2. Bonnevillesjøen
  3. baltiske isstrøm
  4. banke – sandgrunne
  5. basseng – geologi
  6. batyale avleiringer
  7. bleikjord
  8. blokk – geologi
  9. blokkmark
  10. bolson
  11. bredemt sjø
  12. butte
  13. bølling

C

  1. canyon
  2. cyprina-leire

D

  1. Damestenen
  2. deflasjon – geologi
  3. degradering – geologi
  4. detritus
  5. detritus – biologi
  6. diluviale sedimenter
  7. drumlin
  8. dyphavsgrop
  9. dyphavsslette
  10. dødisgrop

E

  1. Eem-avleiringer
  2. eem
  3. eluviale dannelser
  4. elvebrott
  5. elveslette
  6. endemorene
  7. eoliske dannelser
  8. erosjon – geologi
  9. erosjonssyklus

F

  1. fastlandssokkelen
  2. fjellskred
  3. fjärdkyst
  4. flakskred
  5. fluviomarin – geologi
  6. flygesand
  7. flytejord
  8. flyttblokker
  9. forvitring
  10. forvitringsjord
  11. frostsprengning

G

  1. geomorfologi
  2. georadar
  3. gjel
  4. glasiale dannelser
  5. glasialleire
  6. glasifluvial
  7. glasilakustrin
  8. glasimarin
  9. gravimetri – geologi
  10. grus
  11. grytehull
  12. guyoter

H

  1. hauersetertrinnet
  2. havavsetninger
  3. havbunnen
  4. havbunnskorpe
  5. hercynske fjellkjedefoldning
  6. hvalskrottfjell
  7. hypsografi
  8. hypsografisk kurve
  9. hølje
  10. høyrisikoobjekt for store fjellskred

I

  1. ildringen
  2. inselberg
  3. interstadial
  4. isostasi
  5. israndavsetninger
  6. isranddelta

J

  1. jettegryte
  2. jordflytning
  3. jordforurensning
  4. jordpyramider
  5. jordsig
  6. jordskred

K

  1. kaldera
  2. kampestein
  3. kjemisk forvitring
  4. klast
  5. klint
  6. kontinentalhylle
  7. kontinentalskråning
  8. kontinentalstigning
  9. kramskred
  10. kroksjø
  11. kuppe
  12. kvartærgeologi
  13. kvikkleire
  14. kvikksand

L

  1. lagg – myrstruktur
  2. lateritt
  3. leire – geologi
  4. leirras
  5. leirskred
  6. levee
  7. løsmasse – geologi
  8. løss

M

  1. marin abrasjon
  2. marin grense
  3. mekanisk forvitring
  4. mergel
  5. mesa
  6. midthavsrygg
  7. midtmorene
  8. minerogen myr
  9. mo – geologi
  10. morene – landform
  11. morene – løsmateriale
  12. morfologi – geologi
  13. mudder

N

  1. Nedre Glomsjø
  2. neoglasiasjon
  3. næring – geografi

O

  1. oppkomme
  2. ostreabanker

P

  1. paleisk overflate
  2. pals
  3. paternostersjøer
  4. peneplan
  5. pingo
  6. pipeleire
  7. polvandring
  8. polygonmark
  9. portlandialeire
  10. pteropodslam

R

  1. Raet
  2. Romeriksbreen
  3. ras
  4. rauk
  5. ravine
  6. regolitt
  7. rekurrensflate
  8. residualdannelser
  9. rullestein
  10. rundsva

S

  1. Skagerrakbreen
  2. sand
  3. seife
  4. sekkedaler
  5. sete
  6. sigdbrudd
  7. sinter – geologi
  8. sinterterrasse
  9. skiveleire
  10. skjellbanke
  11. skjær
  12. skred
  13. skredlaup
  14. skuringstripe
  15. slamstrøm
  16. snøskred
  17. solifluksjon
  18. spylerenne
  19. stadial
  20. strandflate
  21. strandforskyvningskurve
  22. strandlinje
  23. strengmyr
  24. strukturmark

T

  1. tele
  2. termer – kilder
  3. terra rossa
  4. terrasse – geologi
  5. terrengdekkende myr
  6. torvgeologi
  7. trinn – geologi

U

  1. undervannsskred
  2. ur – geologi
  3. utvasking – geologi

V

  1. V-dal
  2. vannskille
  3. varv
  4. ventifakt

Y

  1. Yoldiahavet
  2. yoldialeire

Å

  1. ås – høydedrag