Solifluksjon, jordsig eller jordflytning, langsom glidning av finkornede jordarter på hellende mark, særlig i høyfjells- og polarstrøk. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften. I skråninger med solifluksjon blir jordlaget ofte liggende i karakteristiske valker eller tungeformer avgrenset av en markert front nederst. Hvis jorden er steinrik, kan stein- og finmateriale skille seg fra hverandre i parallelle striper nedover hellingen, en slags strukturmark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.