Solifluksjon, jordsig eller jordflytning, langsom glidning av finkornede jordarter på hellende mark, særlig i høyfjells- og polarstrøk. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften. I skråninger med solifluksjon blir jordlaget ofte liggende i karakteristiske valker eller tungeformer avgrenset av en markert front nederst. Hvis jorden er steinrik, kan stein- og finmateriale skille seg fra hverandre i parallelle striper nedover hellingen, en slags strukturmark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.