solifluksjon

Artikkelstart

Solifluksjon er langsom glidning av finkornede jordarter på hellende mark, særlig i høyfjells- og polarstrøk. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften. Solifluksjon kalles også jordsig eller jordflytning.

Faktaboks

Uttale
solifluksjˈon
Etymologi
av latin ‘jordbunn, grunn’ og ‘flyting’

I skråninger med solifluksjon blir jordlaget ofte liggende i karakteristiske valker eller tungeformer avgrenset av en markert front nederst. Hvis jorden er steinrik, kan stein- og finmateriale skille seg fra hverandre i parallelle striper nedover hellingen, en slags strukturmark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg