solifluksjon

Solifluksjon er langsom glidning av finkornede jordarter på hellende mark, særlig i høyfjells- og polarstrøk. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften. Solifluksjon kalles også jordsig eller jordflytning.

Faktaboks

uttale:
solifluksjˈon
etymologi:
av latin ‘jordbunn, grunn’ og ‘flyting’

I skråninger med solifluksjon blir jordlaget ofte liggende i karakteristiske valker eller tungeformer avgrenset av en markert front nederst. Hvis jorden er steinrik, kan stein- og finmateriale skille seg fra hverandre i parallelle striper nedover hellingen, en slags strukturmark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg