Hengende dal er en dal som munner ut høyt oppe i den bratte dalsiden i et større dalføre. Hengende daler er dannet ved iserosjon. Forskjellen i dalbunnivå skyldes at de hengende dalene ble skavet ut av tynnere og langsommere sidebreer, som hadde mindre erosjonsevne enn breen i hoveddalen.

Slike dalformer er vanlige landskapstrekk i områder som var dekket av is under istiden, og kan finnes mange steder i Norge, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. I noen av disse finnes ennå små breer, «hengebreer» eller «falljøkler».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.