Jettegryte, rund grop erodert i fjell. Jettegryter er dannet i breelver mot slutten av siste istid ved at smeltevann satte stein og grus i roterende bevegelse. Jettegrytene kan bli flere meter dype.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. november skrev Rune Harald Selvik

Jeg har tidligere lest at nyere teorier om jettegrytene ved kysten sannsynligvis må ha blitt laget på kort tid, kanskje bare uker. Dette virker teoretisk mulig hvis en tenker vann gjennom bresprekker og kanskje over 1000 meters vanntrykk spyle under isen. Grunnen til at det ikke kan ha gått over lang tid er at hullet / sprekken da nok ville bli ødelagt til å treffe et så konsentrert punkt som en gjettegryte. (Tilsvarende tenker jeg at en elv på kanten av en isbre ville ha forflyttet seg før en var ferdig med en gjettegryte). Fortsatt tenker jeg det er vanskelig å forstå i praksis hvordan denne spylingen kunne bli så konsentrert og effektiv at den klarer å ta ut store gjettegryter i fast grunnfjell (6 m dyp og 6 m diameter, Risør). Hvor høyt oppe måtte "dysen" ut fra isen være for ikke å bli ødelagt av retur-spruten nedenfra? Flere gjettegryter har vært under havnivå (nedpressing av landområder av is), og er nå godt over havnivå (gjerne 10 m) - kan de ha blitt dannet (spylt ut) under vann?

6. november svarte Henriette Linge

Hei. Den korte artikkelen i SNL er nok moden for oppdatering, den forteller jo ikke stort. De fleste jettegryter ble nok dannet under isen mot slutten av forrige istid. Smeltevann under isen vil ha hatt et veldig trykk, og dersom det først ble erodert et spor i berggrunnen (f.eks. sigdbrudd eller parabelriss) vil jettegryter trolig ha blitt utviklet relativt hurtig i slike spor.
Jettegryter kan ofte være plassert slik i terrenget at de kun kan forklares ved dannelse under is. Jettegryter dannet i et elveløp vil være plassert naturlig i topografien, mens jettegryter dannet av breelv under is gjerne kan være plasserte i en skråning. Påtrykte erosjonsspor, enten gjel eller jettegryter, forteller da at vannet strømmet under isen. Vann under en is strømmer fra høyt trykk til lavere, og under stor is er det istykkelsen og isoverflatens gradient som bestemmer dette - ikke berggrunnens topografi. Jeg har søkt etter siste nytt i jettegryteforskning i forskningslitteraturen, men der er det lite å finne. Beklager.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.