jettegryte

Jettegryter i Ferjesundet i Beiarfjorden, Nordland av . CC BY SA 3.0

En jettegryte er en glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten, dannet ved sliping (abrasjon) med en eller flere steiner eller grovt sediment (grus, stein, blokk) når store vannmengder settes i bevegelse. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype.

Jettegryter kan i teorien fortsatt dannes eller utvides i dag når stein settes i bevegelse av rennende vann i elveløp eller bølger langs kysten, men utviklingen går sakte. Store jettegryter som man ser i terrenget i dag ble trolig dannet i løpet av forrige istid, og nærmere bestemt under slutten av forrige istid, deglasiasjonen, da det var mye smeltevann tilgjengelig. Smeltevannselver på overflaten av et isdekke kan forsvinne ned i sprekker eller sjakter og fortsette som breelver under isen, eller som breelver langs en isbre. Når isdekker og breer smelter kan det være meget stor vannføring i breelvene og mye sedimenter tilgjengelig, og dannelsen av jettegryter vil foregå hurtigere.

Store jettegryter sees ofte høyere opp i et elveløp enn der det går vann i dag, og rester av jettegryter (halve) kan utgjøre veggene i juv eller mindre gjel. Jettegryter som ligger utenfor dagens bekke- eller elveløp må definitivt være dannet av breelver. Hele, fossile jettegryter kan være fylt av sedimenter, stillestående vann eller myr.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Rune Harald Selvik

Jeg har tidligere lest at nyere teorier om jettegrytene ved kysten sannsynligvis må ha blitt laget på kort tid, kanskje bare uker. Dette virker teoretisk mulig hvis en tenker vann gjennom bresprekker og kanskje over 1000 meters vanntrykk spyle under isen. Grunnen til at det ikke kan ha gått over lang tid er at hullet / sprekken da nok ville bli ødelagt til å treffe et så konsentrert punkt som en gjettegryte. (Tilsvarende tenker jeg at en elv på kanten av en isbre ville ha forflyttet seg før en var ferdig med en gjettegryte). Fortsatt tenker jeg det er vanskelig å forstå i praksis hvordan denne spylingen kunne bli så konsentrert og effektiv at den klarer å ta ut store gjettegryter i fast grunnfjell (6 m dyp og 6 m diameter, Risør). Hvor høyt oppe måtte "dysen" ut fra isen være for ikke å bli ødelagt av retur-spruten nedenfra? Flere gjettegryter har vært under havnivå (nedpressing av landområder av is), og er nå godt over havnivå (gjerne 10 m) - kan de ha blitt dannet (spylt ut) under vann?

svarte Henriette Linge

Hei. Den korte artikkelen i SNL er nok moden for oppdatering, den forteller jo ikke stort. De fleste jettegryter ble nok dannet under isen mot slutten av forrige istid. Smeltevann under isen vil ha hatt et veldig trykk, og dersom det først ble erodert et spor i berggrunnen (f.eks. sigdbrudd eller parabelriss) vil jettegryter trolig ha blitt utviklet relativt hurtig i slike spor. Jettegryter kan ofte være plassert slik i terrenget at de kun kan forklares ved dannelse under is. Jettegryter dannet i et elveløp vil være plassert naturlig i topografien, mens jettegryter dannet av breelv under is gjerne kan være plasserte i en skråning. Påtrykte erosjonsspor, enten gjel eller jettegryter, forteller da at vannet strømmet under isen. Vann under en is strømmer fra høyt trykk til lavere, og under stor is er det istykkelsen og isoverflatens gradient som bestemmer dette - ikke berggrunnens topografi. Jeg har søkt etter siste nytt i jettegryteforskning i forskningslitteraturen, men der er det lite å finne. Beklager.

skrev Henriette Linge

Hei. Det vil jeg ikke utelukke, men abrasjon er nok den dominerende prosessen. Man kan ofte se slipemerker på jettegrytas vegger, samtidig ligger ofte godt rundede klaster igjen i bunnen. Ville vært interessant om noen har observert bevis på kavitasjon, jeg er ikke sikker på hvordan det vil se ut.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg