Israndavsetninger, løsmasser avsatt ved randen av en isbre. Avsetningene kan enten være glasiale, avsatt av selve bre-isen, eller glasifluviale, avsatt av smeltevann nær breen. Glasiale israndavsetninger er vanligvis endemorener, mens smeltevannet danner isranddeltaer der brefronten ender i havet eller i en innsjø. Forutsetningen for å få dannet større israndavsetninger er at brefronten står på samme sted over en viss tid. Dette skjer typisk der breen støter mot en bergterskel.

Ved lengre opphold under avsmeltingen etter siste istid kunne det oppstå store og sammenhengende avsetninger, for eksempel raet i Østfold og Vestfold. Slike sammenhengende avsetninger kan oppfattes som linjer i terrenget, israndlinjer. I Østlandsområdet har man slike israndlinjer avsatt under Ratrinnet (hovedtrinnet), Skitrinnet, Akertrinnet, Daltrinnet, Hauersetertrinnet og Minnesundtrinnet (Minnetrinnet). Hovedtrinnet er mest markant gjennom Østfold og Vestfold, men kan følges kysten rundt like til Varanger. Store deler av Raet og øvrige endemorener er avsatt i havet (glasimarine avsetninger), og er dermed blitt utvasket og sortert av bølger etter hvert som landhevingen brakte avsetningene opp i bølgeslagssonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.