Sarkofagen til faraoen Psusennes 1. laget i svart granitt sto på utstilling i Kairo i september 2022
Sarkofagen til faraoen Psusennes 1. laget i svart granitt sto på utstilling i Kairo i september 2022. Av /Reuters/NTB. Begrenset gjenbruk

sarkofag

Sarkofag, menneskeformet sarkofag i granitt, lengde 250 cm., fra Giza, Egypt, 27. dynasti.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Malt mumiekiste av tre (sarkofag) som har menneskelig kroppsfasong. Kisten består av to deler som settes sammen. Trekistens lokk er toppet av et hode av en falk, som viser til den egyptiske guden Sokar i Det gamle Egypt som representerer fruktbarhet og dødskult. Inne i den venstre delen av trekisten ser man en mumie av en rovfugl; kroppen er svøpte inn i bandasjer av lin. På toppen av mumien ser man en maske av voks, som viser ansiktstrekkene til den egyptiske guden Osiris. Kisten er 58,4 cm. høy; datert til Egypt mellom 664 og 305 fvt.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Sarkofag med fire føtter, kalkstein, lengde 202 cm., fra Kreta, datert 475-450 fvt.
The Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: Begrenset gjenbruk, CC0 1.0 Universal

Sarkofag er en likkiste av monumental karakter. Sarkofager er kjent fra mange land og historiske epoker. De er i hovedsak beregnet for personer som har høy rang i det samfunnet de tilhører. Derfor er sarkofager gjerne plassert i et spesielt bygg, for eksempel en pyramide, et mausoleum, en kirke eller et slott.

Faktaboks

Uttale
sarkofˈag
Etymologi
av gresk sarx, ‘kjøtt’ og fagein, ‘ete’, egentlig ‘kjøttetende’, gresk sarkophagos lithos 'kjøttetende stein'

Betegnelsen sarkofag er avledet fra det greske ordet sarkophagos, som bokstavelig talt betyr «kjøttetende». I antikkens Hellas mente man at en spesiell type kalkstein som sarkofager ble laget av, oppløste det døde legemet.

Sarkofager har vært brukt i Egypt, Midtøsten, hellenismen, etruskerne i Etruria og Romerriket. De har også vært i brukt i Europa helt frem til samtiden. Også i Japan, Kina og Mesoamerika finner man gravskikker hvor sarkofager er benyttet.

Sarkofager varierer i materiale og kan bestå av for eksempel kalkstein, marmor, porfyr eller terrakotta. Det finnes også sarkofager som er laget av tinn. De er vanligvis formet som en langstrakt kiste, med eller uten ben. Sidene og lokket på sarkofager kan være smykket med relieffer, ornamentikk og inskripsjoner. Utsmykningen kan formidle opplysninger om religion og kulturelle forhold.

Historikk

Sarkofager fra Det gamle Egypt kan være laget av stein (granitt, siltstein, granodioritt, basalt), men også bestå av malt tre. Sarkofager av stein eller tre kan ha tilnærmet ytre fasong som et menneske.

I Det gamle Egypt var det vanlig å balsamere den avdøde. Både mennesker og dyr kunne bli balsamert og deretter bundet opp med bandasjer av lin. Den balsamerte og bandasjerte kroppen kaller man en mumie, som til slutt kunne bli lagt i en sarkofag.

Fønikerne opptok i sine steinsarkofager egypternes antropomorfe type.

Sarkofager ble benyttet i i antikkens Hellas. I perioden fra senarkaisk til tidlig klassisk tid finnes sarkofager i malt terrakotta fra Lilleasia.

Fra Sidon i Libanon på slutten av 300-tallet fvt. finnes marmorsarkofager dekorert med relieffer, for eksempel den såkalte Aleksander-sarkofagen.

Etruskernes sarkofager i terrakotta eller stein var ofte utformet som en seng, gjerne med fremstillinger av den døde liggende på lokket.

Romerriket

Sarkofag, malt terrakotta, etruskisk, Toscana, datert 250-150 fvt. Den fremstilte kvinnen heter Seianti Hanunia Tlesnasa; hun har reist seg halvveis opp, holder et speil i sin venstre hånd og retter litt på klærne med den høyre. Hun er kledt i khiton og har diadem, halssmykke, øredobber og ringer på fingrene.

The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Hos romerne ble sarkofager alminnelige på 100-tallet evt. Det fantes to hovedtyper: en «romersk» med flatt lokk og tre sider forsynt med relieffer (den fjerde siden stod opp mot en vegg), og en «gresk» som var frittstående og dekorert på alle fire sider samt forsynt med gavltak.

Middelalder og renessanse

Med kristendommens utbredelse dukket også bibelske motiver opp. En kjent sarkofag fra tidlig kristen tid er Brødresarkofagen.

I middelalderen ble sarkofagen utstyrt med fremstillinger av den avdøde gjengitt i legemsstørrelse på lokket. Blant de mest monumentale sarkofagene fra denne tiden er den skandinaviske dronningen Margrete 1. i Roskilde domkirke (1423) og kong Frederik 2. samme sted (1598).

Under renessansen ble sarkofagformen tatt opp igjen i skulpturalt utformede gravmonumenter. En rekke pavesarkofager kan nevnes, dessuten Michelangelos gravmæler for Mediceerne i Firenze.

Norge

I løpet av 1700-tallet kom sarkofagen igjen på mote, også i Norge. Geheimeråd Casper Hausmanns sarkofag står i Oslo Domkirke, utført i 1718.

I Kvinnherad kirke finnes flere av Rosenkrantzenes sarkofager fra cirka 1700 og biskop Londemanns sarkofag fra midten av 1700-tallet.

På Akershus Slott står kong Haakons og dronning Mauds dobbeltsarkofag, samt dobbeltsarkofagen til kronprinsesse Märtha og kong Olav 5.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Erik Mørstad
Universitetet i Oslo