diadem

Diadem, (av dia- og gresk 'feste, binde til'). Diadem er et hodesmykke. I sin enkleste form er diademet et bånd som ble lagt om panna for å samle håret, men gjennom tidene utviklet diademet seg til den fyrstelige krone.

Egypterne, assyrerne og perserne brukte diadem som smykke og verdighetstegn. I Hellas ble diadem båret både av menn og kvinner, senere av menn bare ved særlige anledninger, for eksempel av seierherrer i konkurranser.

Fyrstelige diademer ble innført av Aleksander den store og hans etterfølgere som etterligning av perserkongens tiara. I Roma ble diademet brukt først av Konstantin den store.

I oldtiden var diademet nesten alltid et pannebånd utført i purpur og edelt metall, besatt med juveler, sjeldnere med takker og lignende. Det kunne også ha form av en bladkrans. Om utviklingen senere, se artikkelen om krone.