Diadem, (av dia- og gresk 'feste, binde til'). Diadem er et hodesmykke. I sin enkleste form er diademet et bånd som ble lagt om panna for å samle håret, men gjennom tidene utviklet diademet seg til den fyrstelige krone.

Egypterne, assyrerne og perserne brukte diadem som smykke og verdighetstegn. I Hellas ble diadem båret både av menn og kvinner, senere av menn bare ved særlige anledninger, for eksempel av seierherrer i konkurranser.

Fyrstelige diademer ble innført av Aleksander den store og hans etterfølgere som etterligning av perserkongens tiara. I Roma ble diademet brukt først av Konstantin den store.

I oldtiden var diademet nesten alltid et pannebånd utført i purpur og edelt metall, besatt med juveler, sjeldnere med takker og lignende. Det kunne også ha form av en bladkrans. Om utviklingen senere, se artikkelen om krone.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.