Columbarium, en art gravanlegg, bestemt for askeurner; de kjennes nesten bare fra Roma og stammer vesentlig fra den første keisertid, fra Augustus til Claudius (31 f.Kr.–54 e.Kr.), men også fra noe senere tid. Columbariet har gjerne underjordiske, hvelvete anlegg med små nisjer (opptil 400–500) i veggene, ordnet i rekker over hverandre og i regelen dimensjonert for to urner hver. De ble benyttet som gravsteder for fattigfolk, frigitte og slaver. Noen columbarier er anlagt av rikfolk, blant annet keiserne, for det store antall frigitte og slaver som var knyttet til deres husstand; et slikt columbarium, oppført av Marcella, Augustus' søsterdatter, er gjenfunnet utenfor Roma ved Via Appia. Andre ble bygd av foreninger eller begravelsesselskaper til benyttelse for medlemmene mot betaling. Ved de enkelte nisjer kunne også anbringes små marmortavler med innskrift. I våre dager har columbarium fått fornyet betydning etter at kremasjon ble vanlig. I forbindelse med krematoriet bygges gjerne en slik urnehall.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.