Rosenkrantz, vidt forgrenet dansk adelsslekt, opprinnelig fra Øst-Jylland. Eldste kjente stamfar er ridderen Niels Iversen (nevnt 1341–55). En linje, Bjørnholm-linjen, stammer fra hans sønnesønns sønn, rikshovmester Otte Nielsen Rosenkrantz (ca. 1395–1477). Fra dennes sønnesønn, riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz (død 1496) utgår flere linjer gjennom sønnene Otte Holgersen Rosenkrantz (1488–1525), høvedsmann på Akershus (Boller-linjen), riksråd Erik Ottesen Rosenkrantz (1519–75; Arreskov-linjen, utdødd 1626) og riksråd Jørgen Rosenkrantz (1523–96; Rosenholm-linjen).

Høvedsmann Otte Rosenkrantz var farfar til Frederik Rosenkrantz (1571–1602), som ble landsforvist for sitt utenomekteskapelige forhold til hoffdamen Rigborg Brockenhuus. Deres sønn, oberst Holger Rosenkrantz (1599–1634), som falt i slaget ved Venloo, ble 1624 anerkjent av alle slektens medlemmer som en ektefødt Rosenkrantz. Han var far til baron Ludvig Rosenkrantz (1628–85) til Rosendal i Sunnhordland, som igjen var far til baron Axel Rosenkrantz (1670–1723), siste mann av den eldre norske gren av slekten.

Fra Jørgen Rosenkrantz' sønn, riksråd Holger Rosenkrantz «den lærde» (1574–1642), stammer bl.a. den nålevende danske gren, Villestrup-grenen, som fremdeles eier Rosenholm slott ved Århus. Til denne grenen hører forfatteren, baron Palle Rosenkrantz (1867–1941). Til en annen gren av Holger Rosenkrantz' etterkommere hører utenriksminister Niels Rosenkrantz (1757–1824) og hans bror, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838).

En yngre bror av rikshovmester Otte Nielsen Rosenkrantz var ridderen Timme Nielsen Rosenkrantz til Engelsholm (nevnt 1433–53). Fra ham stammer bl.a. to svenske grener, som ble opptatt i den svenske adel 1752 med navnet Rosencrantz.

Slekten har vært en av Danmarks største godseierslekter, og den har også hatt store eiendommer i Sverige og Norge, bl.a. Nesøygodset, Rosendal, Hafslund og Borregård.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.