Aleksander-sarkofagen er en tempelformet sarkofag fra Libanon som er datert til omkring 310 fvt. Den har gavlgrupper og akroterier i pentelisk marmor, med rester av polykromi. Sarkofagen tilhører ikke, som navnet tilsier, Aleksander den store, men trolig Abadolamin fra Sidon, død cirka 311 fvt. Han var utnevnt til å regjere over byen etter Aleksanders erobring cirka 333 fvt.
Sarkofagen er én av fire (to par) av sitt slag. De ble funnet under utgravingene ledet av den osmanske maleren og arkeologen Osman Hamdi Bey og den armenske billedhuggeren Yervant Voskan i et underjordisk gravkammer i nekropolis ved den antikke byen Sidon (dagens Sayda i Libanon), i 1887.
Utformingen i senklassisk stil er påvirket av Lysippos. Sannsynligvis er den laget enten av en gruppe ioniske billedhuggere, eller av billedhuggere fra Rhodos som virket ved Sidon.
Alle sidene på sarkofagen er dekorert med rikt detaljerte relieff, som opprinnelig var malt i sterke farger. Den ene langsiden viser en kampscene fra et slag, med portrettet av den seierende Aleksander ikledd løveskinn. Man antar at det forestiller slaget ved Issos, som også er kjent fra motivet i Aleksander-mosaikken. Kampscenene fortsetter på følgende kortside. På den andre langsiden fremstilles en løvejakt, og neste kortside visualiserer også en jaktscene. Lokkets to pediment-felt er fylt med ulike kampskildringer, og på hver av lokkets fire hjørner hviler en løve.
Sarkofagen oppbevares i det arkeologiske museet i Istanbul, Tyrkia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.