tak

Tak er den øvre, dekkende konstruksjonen og tekkingen i en bygning, som blant annet beskytter de underliggende rommene mot nedbør og sol. Begrepet tak inkluderer gjerne både den bærende takkonstruksjonen (takverket), den øvre takhuden (taktro) og tekkingen.

Tak kan utformes på mange ulike måter, for eksempel som halvtak, sagtak, saltak, pulttak, pyramidetak, skalltak, valmtak eller mansardtak med mer, og det kan også utføres som flatt tak eller takterrasse. I tillegg til den funksjonelle betydningen, er taket et viktig element i en bygnings arkitektoniske uttrykk.

I bygninger av tre er bæresystemet enten sperretak eller åstak. I større bygninger brukes armert betong, enten plasstøpt eller som prefabrikkerte elementer, samt stålkonstruksjoner.

Tak er også en vanlig betegnelse, noe upresis, på den dekkende undersiden av en etasjeskiller, også kjent som himling eller underloft, altså taket inne i hvert enkelt rom.

Et tak må ha et visst fall (en viss bratthet) på taktekkingen for å kunne lede regnvann ned og vekk fra takflaten. Takvinkel, gjerne uttrykt i prosent, er et mål for hvor bratt taket er. Et gammelt uttrykk for dette er røsting. I forbindelse med saltak snakket man om femtungs, fjerdings eller treungs røst.