Oppland

Fylkesvåpen

Plassering

Areal (km²): 25192

Innbyggertall: 184 288 (2009)

Oppland (hovedkart) (bilde)

Oppland, fylke som omfatter områdene som har avløp til Mjøsa fra nord og vest (Gudbrandsdalen med sidedaler og tilgrensende fjellstrøk, samt Toten), områdene som har avløp til Randsfjorden (Land og Hadeland), og Valdres som har avløp gjennom Begna til Sperillen i Buskerud. Lengst i sør har fylket en kort grense mot Oslo, herfra til Mjøsa grenser det mot Akershus. Mjøsa deles med Akershus og Hedmark; grensen mot Hedmark går nord for Mjøsa noe øst for vannskillet mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen helt til Hjerkinn på Dovre. Vestover herfra er grensen først mot Sør-Trøndelag, deretter mot Møre og Romsdal. Grensen mot Sogn og Fjordane begynner like sørøst for Djupvasshytta ved veien til Geiranger og går sørover til Sulevatnet på Filefjell. Resten av grensen er mot Buskerud. Tradisjonelt deles Oppland i Gudbrandsdalen (fra Lillehammer nordover langs Lågen og Otta), Valdres (fra Sør-Aurdal til Vang/Øystre Slidre), Totenbygdene (med Gjøvik), Hadeland (Lunner, Gran og Jevnaker) og Land (med Etnedal).

Navnet kommer av norrønt Upplǫnd, 'de øvre landene', i motsetning til Viken, sønnafor. Oppland fylke ble opprettet 1781 som Christians, senere Kristians Amt. I 1980 ble Sollia kommune overført til Hedmark, og 1919 ble Kristians amt omdøpt til Opland fylke, fra 1949 Oppland fylke.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (godkjent 1989) har en sølv mogop mot en grønn bakgrunn; planten er utbredt i fylket.

Geologi og landformer

Klima

Befolkning

Næringsliv

Jordbruk

Oppland har etter Hedmark størst areal til jordbruk av landets fylker, 1046 km² eller 10,1 % av landets samlede jordbruksareal (omfatter areal på bruk over 5 daa jordbruksareal) (2004). Fylket har fortsatt også en betydelig sysselsetting knyttet til jordbruket; 2005 hadde primærnæringene vel 7,4 % av den totale sysselsettingen mot 3,5 % for hele landet. Bare Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har høyere andel sysselsatt i primærnæringene. Jordbruket har best naturgrunnlag i kambrosilurbygdene ved Mjøsa og Randsfjorden, men for sysselsettingen betyr jordbruket mer i de øvre dalbygdene. Mellom 1960 og 1975 ble det årlig nedlagt om lag 300 bruk. Senere har dette tallet vært mindre, i 1990-årene rundt 230 bruk årlig. Arealet nyttet til jordbruk er til tross for dette opprettholdt eller økt svakt. Av det samlede jordbruksarealet i 2004 ble 23 % brukt til korn (16 % til bygg alene), 1,5 % til poteter og 3,5 % til fôrvekster. Hele 71 % var eng og slått til beite.

Oppland og Telemark er de eneste østlandsfylkene med mer eng enn åker, og produksjonen er mer rettet mot gress og grønnfôr enn mot rotvekster og korn. Husdyrproduksjonen står sterkt, og tilbakegangen i husdyrholdet har vært mindre enn i nabofylkene. Produksjonen av så vel kjøtt som melk ligger på omtrent 10 % av landets samlede produksjon. Jorden i de beste jordbruksområdene er flat og vel egnet til maskinell drift, i dal- og fjellbygdene er det ofte for bratt til mekanisering. Fylkets viktigste jordbruksområder er Toten, med 21 % av arealet oppdyrket, og Hadelandsbygdene med knapt 10 %. Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i landet.

Skogbruk

Skogbruket har en mindre viktig rolle enn jordbruket, men med nesten 11 % av landets produktive skogareal ligger fylket på annenplass i Norge, etter Hedmark. Nesten all produktiv skog er barskog, med gran som viktigste treslag. Avvirkningen var 2003 på 864 000 m³, knapt 13 % av landets samlede avvirkning. Mye av tømmeret foredles utenfor Oppland, særlig det som går til massevirke. Litt under halvparten av skogarealet er eid av innenbygdsboende jordbrukere og andre bygdefolk. Andre store skogeiere er bygdeallmenninger og statsallmenninger.

Industri

Oppland har den laveste industrisysselsettingen blant østlandsfylkene, 9946 sysselsatte eller 3,8 % av landets industrisysselsetting (2003). Skog- og jordbruket gir grunnlag for en betydelig del av industrisysselsettingen. Dessuten har Oppland industrikonsernet Raufoss ASA (tidl. Raufoss Ammunisjonsfabrikker). Av fylkets industrisysselsatte arbeidet 2003 38 % i verkstedindustrien, 24 % i trevare- og møbelindustrien og 15 % i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. De viktigste industriområdene er Lillehammer-regionen og Gjøvik–Toten-distriktet med rundt 65 % av fylkets industrisysselsetting. Lokalt er mange steder næringsmiddelindustri sammen med trevareindustri av størst betydning. Verkstedindustrien, den største industrigrenen, finnes særlig i de to største industriområdene i fylket.

Bygge- og anleggsvirksomhet har tradisjonelt stor betydning for fylket, særlig fra de store kraftanleggenes tid. Nå er mange innenfor denne næringen pendlere. Også i andre næringer har mange bosatte yrkestakere i Oppland arbeid utenfor hjemkommunen, i stor grad utenfor fylket. Særlig merkes pendlingen til Oslo-området, først og fremst fra Hadelandskommunene. Arbeidsreisene til fylket er stort sett begrenset til noe pendling fra nordre deler av Ringsaker til Lillehammer.

Energi

Turisme

Oppland er etter Oslo landets viktigste turistfylke etter antall gjestedøgn ved overnattingsstedene. Det er størst turisttrafikk i Gudbrandsdalen med Lillehammer, men også betydelig trafikk i Valdres. Trafikken er noenlunde jevnt fordelt gjennom året, men med vintersesongen som den tradisjonelt viktigste. Således hadde Oppland 2005 hele ¹/₆ av landets samlede antall gjestedøgn i vintersesongen. I fjellområdene finnes landets mest benyttede fotruter (Jotunheimen, Rondane, dels også Dovre). Det er bygd mange vinterturistanlegg med skiløyper, skiheiser, skibakker m.m., ikke minst i forbindelse med Lillehammer-OL 1994 (Lillehammer, Øyer og Ringebu). Oppland hadde 2005 i alt 1,9 mill gjestedøgn ved hotellene, gjestgiveriene m.v., 11,8 % av landets samlede antall gjestedøgn. Hotellene og de øvrige overnattingsstedene finnes både i de viktigste byene og tettstedene (Lillehammer, Gjøvik, Fagernes, Otta, Vinstra m.m.) og i fjellet. Fylket hadde dertil 0,9 mill. overnattinger ved campingplassene, 11,5 % av overnattingene i hele landet (2005).

Blant de viktigste turistattraksjonene i Oppland i tillegg til fjellområdene, må regnes De Sandvigske Samlinger på Maihaugen i Lillehammer, Valdres Folkemuseum på Fagernes, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad i Gausdal, Søsterkirkene på Gran og de mange stavkirkene, hvorav flere fortsatt er i bruk. Av nyere attraksjoner merkes de olympiske anleggene i Lillehammer, Øyer, Ringebu og Gjøvik foruten Hunderfossen Familiepark, Norsk Vegmuseum og Lilleputthammer ved Hunderfossen samt Jørundgård i Nord-Sel, en konstruert middelaldergård bygd til filmatiseringen av Kristin Lavransdatter (1995). Skibladner fikk 2001 eget bygg for vinteropplag i Gjøvik.

Samferdsel

Administrasjon, skoler m.m

Språk

Kommuner

Største tettsteder

Anbefalt lenke

• Oppland fylkeskommunes nettsider