Henrik Wergeland

Henrik Wergeland på dødsleiet, tegnet av A. Tidemand.

fri

Henrik Wergeland. Litografi fra 1830-årene.

fri

Henrik Wergeland, født i Kristiansand, norsk dikter; sønn av Nicolai Wergeland, bror av Camilla Collett og Oscar Wergeland. Da han var 9 år gammel, flyttet familien til Eidsvoll, og de historiske minner som knytter seg til dette sted, opptok ham tidlig. I 1819 ble han sendt til hovedstaden for å gå på Katedralskolen. 13 år gammel fikk han i Morgenbladet trykt fortellingen Blodstenen, et stykke skrekkromantikk i tidens ånd, og i de følgende år skrev han flere små fortellinger sammen med fetteren Jens Aubert (død 1826) og komedier som ble oppført i ferien hjemme på Eidsvoll. I 1825 ble han student, og i de følgende år studerte han teologi, tok livlig del i studentlivet, ivret for feiring av 17. mai osv. Han skrev en rekke farser under pseudonymet Siful Sifadda, og skrev tragedien Sinclars Død. Men først og fremst skrev han lyriske dikt, naturdikt, vennskapsoder, kjærlighetsdikt.

Av sin ulykkelige kjærlighet til Hulda Malthe skapte han idealbildet Stella. Fra først av er Stella en skjønn stjerne som speiler seg i floden, likesom den jordiske pikes skjønnhet i dikterens sjel (Flodens Sang til Stjernen). Så forvandles hun til den ånd som skal møte ham i evigheten, hans sjels utkårne. Sammen skal de vokte Jordens elskende hjerter. Stella er sentralskikkelsen i hans geniale ungdomslyrikk Digte. Første Ring (1829). Men hun forvandlet seg også til den kvinnelige ånd som har vært virksom i verdenshistorien fra Evas tid til våre dager. Inntrykk fra mange kanter strømmer sammen: tidens gjærende frihetstanker, drømmen om et fullkommenhetsrike på Jorden. Det former seg til et eventyr om åndeverdenen og en bekjennelse, på én gang et kjærlighetsdikt og «menneskehetens epos», tilegnet sannhetens, frihetens og kjærlighetens talsmenn.

Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), et dikt på 720 sider, er det mest stortenkte dikt i norsk litteratur, romantisk i plan og livsfølelse, ofte rasjonalistisk i tankeinnholdet og detaljene, men fra først til sist preget av én idé og båret av én stemning, den han ble trofast mot hele livet, troen på menneskehetens utviklingsdyktighet og kristendommens og frihetens evne til å adle menneskehjertet. Verket vakte en viss oppsikt, men ble lest av få og forstått av færre. Welhaven kritiserte det for dunkelhet og formløshet. Nicolai Wergeland skrev et forsvarsskrift for sønnen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833), mens dikteren selv holdt løyer med motstanderne i fantasifulle farser (Papegøien, Den Konstitutionelle o.a.) (se Stumpefeiden).

Samtidig som han var ivrig norskhetsmann og kjempet for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark, fulgte han ivrig med i tidens verdenspolitiske begivenheter, jublet da julirevolusjonen brøt ut (Det befriede Europa), sørget over reaksjonen etterpå og Polens nederlag (Cæsaris), men fant uttrykk for sin fremskrittstro i avhandlingen Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? (1831). Samtidig prøvde han å gjøre sitt liv til «en så tro prosaisk kommentar til diktet som mulig».

Han var blitt cand.theol. 1829 og ønsket som prest å bli en sann «folkelærer». Han reiste omkring i landet som utsending for Selskabet for Norges Vel, stiftet folkebiblioteker og delte ut folkeopplysningsskrifter, holdt skole for husmannsbarn på Eidsvoll, skrev serien For Almuen (1830–39), bl.a. lærebøker i historie og botanikk, og lesebok for ungdommen, opptrådte som taler ved avsløringen av Krohgstøtten 17. mai 1833, holdt talen ved festen «til Forfædrenes Minde» på Eidsvoll 1834, redigerte Statsborgeren og Folkebladet, angrep prokuratorer og kakser som utsuget bøndene, førte prosesser, utgav flyveblad mot regjeringen og strødde om seg med politiske viser og farser.

Wergeland gjorde også en viktig innsats som språkreformator. Han hadde et helhetssyn på utviklingen av norsk språk, der han på flere punkter ble en forløper for Knud Knudsen og for rettskrivningsarbeidet på 1900-tallet. Bl.a. foreslo han å forkorte ordformer ved å ta vekk endelser og «stumme» bokstaver; han ville ha dobbeltkonsonant som gjengav uttalen i f.eks. dugg, norske former som Vilje, Haga for Villie, Have, og en allmenn fornorsking av skriftspråkets ordforråd ved å ta opp ord fra dialektene, «almumålet». Mest kjent blant hans artikler om språket er Om norsk Sprogreformation (skrevet 1832, trykt i Bondevennen 1835). Et utførligere program, i åtte punkter, finnes i en artikkel fra 1833 (Samlede Skrifter, ved Jæger og Seip, bd. 3). Wergeland var interessert i dialektene; han skrev 1842 Langeleiken på valdresmål. Han laget også selv ord. De fleste slo ikke an, men uttrykket husflid er trolig skapt av Wergeland.

Sommeren 1831 hadde han gjort en reise til England og Frankrike og sommeren etter gått til fots til Sogn og reist sørover langs vestlandskysten. På reisene hadde han mottatt inntrykk som går igjen i hans diktsyklus Spaniolen (1833), Digte. Anden Ring (s.å.), helt frem til Den engelske Lods (1844). Regjeringen ville ikke gi noe presteembete til en så uvøren og radikal mann, som dessuten lå i stadige prosesser. Høsten 1834 tok han opp medisinstudiet, men oppgav det igjen 1836. I 1835 hadde han skrevet sitt beste skuespill, Barnemordersken. I 1838 stilte livet seg lysere for ham. Han var blitt amanuensis ved Universitetsbiblioteket, hadde seiret over sine fiender i Campbellerslaget som fulgte i kjølvannet av Christiania Theaters oppsetning av hans syngespill Campbellerne 1838, var blitt forlovet med Amalie Sofie Bekkevold (1819–89), og hadde offentliggjort en serie vakre kjærlighetsdikt, Poesier (1838).

I 1839 stilte Kongen ham i utsikt at han skulle få Nannestad kapellani. Det ble likevel ikke noe av, og kort etter tilbød Kongen ham 200 spd. av sin private kasse i to år. Wergeland tok imot med takk, dersom han fikk lov til å betrakte disse pengene som honorar for noen opplysningsskrifter, og gikk i gang med å gi ut For Arbeidsklassen (1839–45). Men Wergelands fiender begynte å tale om «hoffpensjonisten», og da han året etter søkte posten som sjef for Riksarkivet og fikk den av Kongen utenfor regjeringens innstilling, fikk han også sine gamle venner imot seg. Hans gamle kampfelle og venn L. K. Daa angrep ham i sitt tidsskrift Granskeren.

Han forsvarte seg i dikt som Efter Tidens Leilighed og Mig selv, og i muntre og bitre farser, Engelsk Salt, Vinægers Fjeldeventyr. I disse årene nådde han høyden som dikter. Den rene poesi folder seg ut i et stadig rikere flor, i kjærlighetsdikt (Den elskedes Slummer, Svanernes Høstflugt, Omen accipio, Min Vivs Hjemkomst, Min Hustru), i sjømannssanger og barnedikt, i høystemte dityramber som Vord Lys og Skaaltale for et godt Aar. «Intet er skjult» utbryter han; «jeg ser Bølgernes gjækkende Ansigter, læser Bladenes Skrift, føler Græssets Aarer at pulse og hører Rosens Hjerte at banke». Båret av høy fantasiflukt og skjønnhetsberust naturfølelse er diktene Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) og Svalen (1841), videre Egebladene, Robert Major, George F. v. Krohg, Sydsøseileren, Auktion over Grotten, Fordumsvenner og mange flere. Samtidig drev han historieforskning, skrev et grunnleggende verk om 1814, Norges Konstitutions Historie (1841–43), og den idérike avhandlingen Historiens Resultat (1843–44).

I 1839 sendte han inn et forslag til Stortinget om å oppheve Grunnlovens forbud i § 2 mot å gi jødene adgang til Norge. Forslaget måtte vente til stortingssesjonen 1841; og da utkom hans Indlæg til Jødesagen. I diktsamlingene Jøden (1842) og Jødinden (1844) og skriftet Jødesagen i det norske Storthing (1842) kjempet han mot fordommene. Men hans forslag falt i Stortinget, og først 6 år etter Wergelands død fikk jødene adgang til riket. Våren 1844 var Wergeland blitt syk, men fortsatte å skrive, fullførte Den engelske Lods og Jødinden med praktfulle dikt som Paa Sygelejet og Følg Kaldet – omarbeidet sitt store ungdomsverk, som han nå kalte Mennesket (1845), skrev et nasjonalt skuespill rettet mot Amerika-feberen, Fjeldstuen, og sine friske livserindringer Hasselnødder (1845), fortsatte sitt folkeopplysningsarbeid og skrev en mengde dikt som Brasiliefarten. Diktene Sidste Reis, Til Foraaret, Hilsen til Konning Oscar, Til min Gyldenlak og Den smukke Familie skrev han på dødsleiet. Hans likferd hadde det aldri vært maken til i Norge.

En statue av Wergeland, utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket 17. mai 1881 i Studenterlunden i Oslo, med tale av Bjørnstjerne Bjørnson. I Wergelands fødeby ble en statue, utført av Gustav Vigeland, avduket 1908. Bysten på Wergelands grav i Oslo er utført av Hans Hansen. I 1958 seiret Ottar Espeland i konkurranse om et Wergeland-monument på Eidsvoll (avduket 1962).

Wergelands Samlede skrifter er utgitt i 9 bd. (1852–59), Digterverker og prosaiske skrifter i 6 bd. (1882–86), begge ved H. Lassen; en folkeutgave ved C. Nærup og J. E. Sars (1897–98, ny utg. i 7 bd., 1914); Samlede skrifter, utg. av H. Jæger og D. A. Seip (23 bd., 1918–40); W. for hvermann ved H. Beyer (1947); H. W.s skrifter ved L. Amundsen og D. A. Seip (8 bd., 1957–62); Hjertelag, geni og ulykke, H. W. i liv og diktning. En antologi ved Y. Ustvedt (1970).

Viktigste verker

Ah! Farse av Siful Sifadda 1827
Irreparabile Tempus. Farse av Siful Sifadda 1828
Sinclars Død. Sørgespill 1828
Phantasmer. Farse av Siful Sifadda 1829
Digte, første Ring 1829
Harlequin Virtuos. Farse av Siful Sifadda 1830
Skabelsen, Mennesket og Messias. Episk dikt 1830
Opium. Skuespill 1831
Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? Politisk-filosofisk avhandling 1831
Spaniolen. Episk-lyrisk dikt 1833
Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden. Av Vesle-Brunen 1833
Digte, anden Ring 1833
Papegøien. Fastelavnsriis (farse) av Siful Sifadda 1835
Den indiske Cholera. Drama 1835
Barnemordersken. Sørgespill 1835
De sidste Kloge. Farse av Siful Sifadda 1835
Stockholmsfareren. Syttende-Mai- Stykke (farse)
av Siful Sifadda 1837
Stockholmsfareren. No. 2. Opera i tre akter av Siful Sifadda 1837
Campbellerne eller Den hjemkomne Søn. Syngestykke 1838
Hytten eller Kristian Ildens Afreise fra Norge. Historisk drama 1838
Poesier 1838
Selskabet «Kringla». Farse av Siful Sifadda 1839
Den Konstitutionelle. Nissespill (farse) av Siful Sifadda 1839
For Arbeidsklassen. Folkeopplysningsblad 1839–45
Vinterblommer i Barnekammeret. Dikt 1840
Jan van Huysums Blomsterstykke. Diktsyklus 1840
«Verden tilhører Os Jurister!» Dramatisk Eventyr (farse) av Siful Sifadda 1840
Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke (farse) av Siful Sifadda 1840
Engelsk Salt. Farse av Siful Sifadda 1841
Norges Konstitutions Historie 1841–43
Vinægers Fjeldeventyr. Farse av Siful Sifadda 1841
Svalen. Et Skærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn 1841
Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal 1842
Jødesagen i det norske Storthing 1842
Jøden. Ni blomstrende Torneqviste. Dikt 1842
Venetianerne eller Venskab og Kjærlighet. Drama 1843
Den engelske Lods. Episk diktsyklus 1844
Jødinden. Elleve blomstrendeTorneqviste. Dikt 1844
Mennesket. Episk dikt 1845
Hassel-Nødder. Erindringer 1845
Fjeldstuen. Skuespill med sang 1845
Diktsamlinger og enkeltdikt
Digte. Første Ring 1829
Til Stella
En sangfuld Sommermorgen paa Skreya
Min lille Kanin
Napoleon
Cæsaris 1833
Reise-Skizzer 1833
Eivindvig
Framnæs – Balestrand
Spaniolen 1833
Digte. Anden Ring 1833
Ved Skagastølstinden
Paa Havet i Storm
Til en ung Digter
Det befriede Europa
Til en Gran
Bolivar
Erobrerens Sanger
Til Norges trefarvede Flag
Den graa Kappe 1834
Et gammelnorskt Herresæde 1835
Til Herman Foss (Nu hvil Dig, Borger) 1837
Den første Sommerfugl 1837
Den første Gang (Prolog til Campbellerne) 1838
Poesier
Den første Omfavnelse
Det første Kys
Det første Haandtryk
Den Navnløse
Den Elskedes Overfart
Den Elsktes Slummer
De to Elskerinder 1838
Norges Fjelde (Paa Egeberg) 1838
Kongens Ankomst 1839
Smukke Skyer 1839
Vord Lys! 1840
Der er min Sjel en frydfuld Trang (fra Engelsk Salt) 1841
Efter Tidens Leilighed 1841
Mig Selv 1841
Smaaguttenes Nationalsang (Vi ere en Nation vi med) 1841
Sognefjorden 1842
Jøden 1842
Juleaftenen
Sandhedens Armée
Jødinden 1844
Paa Sygelejet
Følg Kaldet!
Kvinderne paa Kirkegaarden
Auktion over Grotten 1844
Sidste Reis 1844
Til Foraaret 1845
Til min Gyldenlak 1845
Den smukke Familie 1845

Anbefalte lenker

Les bøker av Henrik Wergeland på nett

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 10 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Norges litteratur 1800-tallet

Erik Bjerck Hagen Universitetet i Bergen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.