Henrik Wergeland

Henrik Wergeland. Litografi fra 1830-årene.

. fri

Henrik Wergeland på dødsleiet, tegnet av A. Tidemand.

. fri

Henrik Wergeland, født i Kristiansand, norsk dikter, folkeopplyser, riksarkivar og forkjemper for jødenes sak. 

Sønn av Nicolai Wergeland, bror av Camilla Collett og Oscar Wergeland. Da han var 9 år gammel, flyttet familien til Eidsvoll, og de historiske minner som knytter seg til dette sted, opptok ham tidlig. I 1819 ble han sendt til hovedstaden for å gå på Katedralskolen.

13 år gammel fikk han i Morgenbladet trykt fortellingen Blodstenen, et stykke skrekkromantikk i tidens ånd, og i de følgende år skrev han flere små fortellinger sammen med fetteren Jens Aubert (død 1826) og komedier som ble oppført i ferien hjemme på Eidsvoll. I 1825 ble han student, og i de følgende år studerte han teologi, tok livlig del i studentlivet, ivret for feiring av 17. mai osv. Han skrev en rekke farser under pseudonymet Siful Sifadda, og skrev tragedien Sinclars Død. Men først og fremst skrev han lyriske dikt, naturdikt, vennskapsoder, kjærlighetsdikt.

Stella

Av sin ulykkelige kjærlighet til Hulda Malthe skapte han idealbildet Stella. Fra først av er Stella en skjønn stjerne som speiler seg i floden, likesom den jordiske pikes skjønnhet i dikterens sjel (Flodens Sang til Stjernen). Så forvandles hun til den ånd som skal møte ham i evigheten, hans sjels utkårne. Sammen skal de vokte Jordens elskende hjerter.

Stella er sentralskikkelsen i hans geniale ungdomslyrikk Digte. Første Ring (1829). Men hun forvandlet seg også til den kvinnelige ånd som har vært virksom i verdenshistorien fra Evas tid til våre dager. Inntrykk fra mange kanter strømmer sammen: tidens gjærende frihetstanker, drømmen om et fullkommenhetsrike på Jorden. Det former seg til et eventyr om åndeverdenen og en bekjennelse, på én gang et kjærlighetsdikt og «menneskehetens epos», tilegnet sannhetens, frihetens og kjærlighetens talsmenn.

Skabelsen, Mennesket og Messias

Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), et dikt på 720 sider, er det mest stortenkte dikt i norsk litteratur, romantisk i plan og livsfølelse, ofte rasjonalistisk i tankeinnholdet og detaljene, men fra først til sist preget av én idé og båret av én stemning, den han ble trofast mot hele livet, troen på menneskehetens utviklingsdyktighet og kristendommens og frihetens evne til å adle menneskehjertet. Verket vakte en viss oppsikt, men ble lest av få og forstått av færre. Welhaven kritiserte det for dunkelhet og formløshet. Nicolai Wergeland skrev et forsvarsskrift for sønnen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833), mens dikteren selv holdt løyer med motstanderne i fantasifulle farser som Papegøien, Den Konstitutionelle og andre. Striden mellom Wergeland og Welhaven omtales som Stumpefeiden.

Samtidig som han var ivrig norskhetsmann og kjempet for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark, fulgte han ivrig med i tidens verdenspolitiske begivenheter, jublet da julirevolusjonen brøt ut (Det befriede Europa), sørget over reaksjonen etterpå og Polens nederlag (Cæsaris), men fant uttrykk for sin fremskrittstro i avhandlingen Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? (1831). Samtidig prøvde han å gjøre sitt liv til «en så tro prosaisk kommentar til diktet som mulig».

Folkeopplyser

Wergeland var blitt utdannet prest (cand.theol.) i 1829 og ønsket som prest å bli en sann «folkelærer». Han reiste omkring i landet som utsending for Selskabet for Norges Vel, stiftet folkebiblioteker og delte ut folkeopplysningsskrifter, holdt skole for husmannsbarn på Eidsvoll. Fra 1830-39 skrev han bokserien For Almuen med blant annet lærebøker i historie og botanikk, og lesebok for ungdommen.

I 1833 opptrådte han som taler ved avsløringen av Krohgstøtten 17. mai, og han holdt talen ved festen «til Forfædrenes Minde» på Eidsvoll 1834.

Wergeland var også redaktør for Statsborgeren og Folkebladet. Han angrep prokuratorer og kakser som utsuget bøndene, førte prosesser, utga flyveblad mot regjeringen og strødde om seg med politiske viser og farser.

Språkreformator

Wergeland gjorde også en viktig innsats som språkreformator. Han hadde et helhetssyn på utviklingen av norsk språk, der han på flere punkter ble en forløper for Knud Knudsen og for rettskrivningsarbeidet på 1900-tallet.

Blant annet foreslo han å forkorte ordformer ved å ta vekk endelser og «stumme» bokstaver; han ville ha dobbeltkonsonant som gjengav uttalen i f.eks. dugg, norske former som Vilje, Haga for Villie, Have, og en allmenn fornorsking av skriftspråkets ordforråd ved å ta opp ord fra dialektene, «almumålet».

Mest kjent blant hans artikler om språket er Om norsk Sprogreformation (skrevet 1832, trykt i Bondevennen 1835). Et utførligere program, i åtte punkter, finnes i en artikkel fra 1833 (Samlede Skrifter, ved Jæger og Seip, bd. 3).

Wergeland var interessert i dialektene; han skrev 1842 Langeleiken på valdresmål. Han laget også selv ord. De fleste slo ikke an, men uttrykket husflid er trolig skapt av Wergeland.

Reiser

Sommeren 1831 hadde han gjort en reise til England og Frankrike og sommeren etter gått til fots til Sogn og reist sørover langs vestlandskysten. På reisene hadde han mottatt inntrykk som går igjen i hans diktsyklus Spaniolen (1833), Digte. Anden Ring (1833), helt frem til Den engelske Lods (1844).

Medisinstudent

Regjeringen ville ikke gi noe presteembete til en så uvøren og radikal mann, som dessuten lå i stadige prosesser. Høsten 1834 tok han opp medisinstudiet, men oppgav det igjen 1836. I 1835 hadde han skrevet sitt beste skuespill, Barnemordersken.

Amanuensis

I 1838 stilte livet seg lysere for ham. Han var blitt amanuensis ved Universitetsbiblioteket, hadde seiret over sine fiender i Campbellerslaget som fulgte i kjølvannet av Christiania Theaters oppsetning av hans syngespill Campbellerne 1838, var blitt forlovet med Amalie Sofie Bekkevold (1819–89), og hadde offentliggjort en serie vakre kjærlighetsdikt, Poesier (1838).

Riksarkivar

I 1839 forespeilet Kongen ham at han skulle få Nannestad kapellani. Det ble ikke noe av, og kort etter tilbød Kongen ham 200 spesidaler. av sin private kasse i to år. Wergeland tok imot med takk, dersom han fikk lov til å betrakte disse pengene som honorar for noen opplysningsskrifter, og gikk i gang med å gi ut For Arbeidsklassen (1839–45). Men Wergelands fiender begynte å tale om «hoffpensjonisten», og da han året etter søkte posten som sjef for Riksarkivet og fikk den av Kongen utenfor regjeringens innstilling, fikk han også sine gamle venner imot seg. Hans gamle kampfelle og venn L. K. Daa angrep ham i sitt tidsskrift Granskeren.

Han forsvarte seg i dikt som Efter Tidens Leilighed og Mig selv, og i muntre og bitre farser, Engelsk Salt, Vinægers Fjeldeventyr.

I disse årene nådde han høyden som dikter. Den rene poesi folder seg ut i et stadig rikere flor, i kjærlighetsdikt som Den elskedes Slummer, Svanernes Høstflugt, Omen accipio, Min Vivs Hjemkomst, Min Hustru, i sjømannssanger og barnedikt, i høystemte dityramber som Vord Lys og Skaaltale for et godt Aar. 

«Intet er skjult» utbryter han; «jeg ser Bølgernes gjækkende Ansigter, læser Bladenes Skrift, føler Græssets Aarer at pulse og hører Rosens Hjerte at banke». Båret av høy fantasiflukt og skjønnhetsberust naturfølelse er diktene Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) og Svalen (1841), videre Egebladene, Robert Major, George F. v. Krohg, Sydsøseileren, Auktion over Grotten, Fordumsvenner og mange flere. Samtidig drev han historieforskning, skrev et grunnleggende verk om 1814, Norges Konstitutions Historie (1841–43), og den idérike avhandlingen Historiens Resultat (1843–44).

Kampen mot jødeparagrafen

I 1839 sendte Wergeland inn et forslag til Stortinget om å oppheve Grunnlovens forbud i § 2 mot å gi jødene adgang til Norge, den såkalte jødeparagrafen. Forslaget måtte vente til stortingssesjonen 1841, og da ga han ut Indlæg til Jødesagen. Men forslaget fikk ikke flertall i Stortinget.

I diktsamlingene Jøden (1842) og Jødinden (1844) og skriftet Jødesagen i det norske Storthing (1842) kjempet han mot fordommene.

Først 6 år etter Wergelands død fikk jødene adgang til riket.

På sykeleiet

Våren 1844 var Wergeland blitt syk, men fortsatte å skrive. Han fullførte Den engelske Lods og Jødinden med praktfulle dikt som Paa Sygelejet og Følg Kaldet. Han omarbeidet sitt store ungdomsverk, som han nå kalte Mennesket (1845). Han skrev et nasjonalt skuespill rettet mot Amerika-feberen, Fjeldstuen, og sine friske livserindringer Hasselnødder (1845), fortsatte sitt folkeopplysningsarbeid og skrev en mengde dikt som Brasiliefarten.

Diktene Sidste Reis, Til Foraaret, Hilsen til Konning Oscar, Til min Gyldenlak og Den smukke Familie skrev han på dødsleiet. Hans likferd hadde det aldri vært maken til i Norge.

Minnesmerker

Samlede skrifter

  • Wergelands Samlede skrifter er  9 bind. (1852–59) ved Hartvig Lassen.
  • Digterverker og prosaiske skrifter i 6 bd. (1882–86), ved Hartvig Lassen.
  • Folkeutgave ved Carl Nærup og J. E. Sars (1897–98) Ny utgave i 7 bind, (1914)
  • Samlede skrifter, utgitt av Herman Jæger og Didrik Arup Seip i 23 bind (1918–40). Fulltekst hos dokumentasjonsprosjektet. 
  • Wergeland for hvermann ved Harald Beyer (1947)
  • Henrik Wergelands skrifter ved L. Amundsen og D. A. Seip (8 bd., 1957–62);
  • Hjertelag, geni og ulykke, Henrik Wergeland i liv og diktning. En antologi ved Yngvar Ustvedt (1970).

Utgivelser

  • Ah! Farse av Siful Sifadda (pseudonym) 1827
  • Irreparabile Tempus. Farse av Siful Sifadda 1828
  • Sinclars Død. Sørgespill 1828
  • Phantasmer. Farse av Siful Sifadda 1829
  • Digte, første Ring 1829
  • Harlequin Virtuos. Farse av Siful Sifadda 1830
  • Skabelsen, Mennesket og Messias. Episk dikt 1830
  • Opium. Skuespill 1831
  • Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? Politisk-filosofisk avhandling 1831
  • Spaniolen. Episk-lyrisk dikt 1833
  • Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden. Av Vesle-Brunen 1833
  • Digte, anden Ring 1833
  • Papegøien. Fastelavnsriis (farse) av Siful Sifadda 1835
  • Den indiske Cholera. Drama 1835
  • Barnemordersken. Sørgespill 1835
  • De sidste Kloge. Farse av Siful Sifadda 1835
  • Stockholmsfareren. Syttende-Mai- Stykke (farse)
  • av Siful Sifadda 1837
  • Stockholmsfareren. No. 2. Opera i tre akter av Siful Sifadda 1837
  • Campbellerne eller Den hjemkomne Søn. Syngestykke 1838
  • Hytten eller Kristian Ildens Afreise fra Norge. Historisk drama 1838
  • Poesier 1838
  • Selskabet «Kringla». Farse av Siful Sifadda 1839
  • Den Konstitutionelle. Nissespill (farse) av Siful Sifadda 1839
  • For Arbeidsklassen. Folkeopplysningsblad 1839–45
  • Vinterblommer i Barnekammeret. Dikt 1840
  • Jan van Huysums Blomsterstykke. Diktsyklus 1840 Fulltekst hos Bokselskap.no
  • «Verden tilhører Os Jurister!» Dramatisk Eventyr (farse) av Siful Sifadda 1840
  • Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke (farse) av Siful Sifadda 1840
  • Engelsk Salt. Farse av Siful Sifadda 1841
  • Norges Konstitutions Historie 1841–43
  • Vinægers Fjeldeventyr. Farse av Siful Sifadda 1841
  • Svalen. Et Skærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn 1841
  • Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal 1842
  • Jødesagen i det norske Storthing 1842
  • Jøden. Ni blomstrende Torneqviste. Dikt 1842
  • Venetianerne eller Venskab og Kjærlighet. Drama 1843
  • Den engelske Lods. Episk diktsyklus 1844
  • Jødinden. Elleve blomstrendeTorneqviste. Dikt 1844
  • Mennesket. Episk dikt 1845
  • Hassel-Nødder. Erindringer 1845
  • Fjeldstuen. Skuespill med sang 1845
  • Diktsamlinger og enkeltdikt
  • Digte. Første Ring 1829
  • Til Stella
  • En sangfuld Sommermorgen paa Skreya
  • Min lille Kanin
  • Napoleon
  • Cæsaris 1833
  • Reise-Skizzer 1833
  • Eivindvig
  • Framnæs – Balestrand
  • Spaniolen 1833
  • Digte. Anden Ring 1833
  • Ved Skagastølstinden
  • Paa Havet i Storm
  • Til en ung Digter
  • Det befriede Europa
  • Til en Gran
  • Bolivar
  • Erobrerens Sanger
  • Til Norges trefarvede Flag
  • Den graa Kappe 1834
  • Et gammelnorskt Herresæde 1835
  • Til Herman Foss (Nu hvil Dig, Borger) 1837
  • Den første Sommerfugl 1837
  • Den første Gang (Prolog til Campbellerne) 1838
  • Poesier
  • Den første Omfavnelse
  • Det første Kys
  • Det første Haandtryk
  • Den Navnløse
  • Den Elskedes Overfart
  • Den Elsktes Slummer
  • De to Elskerinder 1838
  • Norges Fjelde (Paa Egeberg) 1838
  • Kongens Ankomst 1839
  • Smukke Skyer 1839
  • Vord Lys! 1840
  • Der er min Sjel en frydfuld Trang (fra Engelsk Salt) 1841
  • Efter Tidens Leilighed 1841
  • Mig Selv 1841
  • Smaaguttenes Nationalsang (Vi ere en Nation vi med) 1841
  • Sognefjorden 1842
  • Jøden 1842
  • Juleaftenen
  • Sandhedens Armée
  • Jødinden 1844
  • Paa Sygelejet
  • Følg Kaldet!
  • Kvinderne paa Kirkegaarden
  • Auktion over Grotten 1844
  • Sidste Reis 1844
  • Til Foraaret 1845
  • Til min Gyldenlak 1845
  • Den smukke Familie 1845

Videre lesning

Anbefalte lenker

Anbefalt litteratur

  • Aarnes, S.A.: "W.- og Welhaven-resepsjonen i Danmark til ca. 1880" i Aarnes, Sigurd Aa, red.: "Laserne" : studier i den dansk-norske felleslitteratur etter 1814, 1994, 109-39, isbn 82-03-17407-8
  • Beyer, Harald : Henrik Wergeland : Thi Frihed er Himmelens Sag, 1946, Finn boken
  • Dvergsdal, Alvhild: Klassisistiske mønstre i Henrik Wergelands Digte, Første Ring, 1991, isbn 82-560-0757-5, Finn boken
  • Haakonsen, Daniel: Skabelsen i Wergelands diktning, 1951, Finn boken
  • Hagemann, Sonja: Hjertets geni : Henrik Wergelands diktning for barn, 1964,Finn boken
  • Heiberg, Hans: Så stort et hjerte, 1972, isbn 82-03-05166-9, Finn boken
  • Helland, Frode & Jahn Thon, red.: Wergeland i dag, 2002, isbn 82-7634-557-3,Finn boken
  • Herstad, John: "Archivaren, - Gud bevar'en!" : Henrik Wergeland som riksarkivar, 2008, isbn 978-82-7631-101-3, Finn boken
  • Jacobsen, Yngve Sandhei, red.: Bevegelser i skrift : bidrag til lesningen av H.W., 2000, isbn 82-02-19679-5, Finn boken
  • Kabell, Aage: Wergeland, 1956-57, 2 b., Finn boken
  • Koht, Halvdan: Henrik Wergeland : hans liv og forfattervirksomhed, 1907, Finn boken
  • Laache, Rolv: Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praëm, 1927-30, 3 b., Finn boken
  • Moen, Svein-Roald: Skapelse, fall og frelse : en studie i Henrik WergelandsSkabelsen, Mennesket og Messias, 1988, isbn 82-560-0530-0, Finn boken
  • Myhren, Dagne Groven: Blomsten og stjernen : En kritisk imøtegåelse av ''Eros og Mytos'', 1974, isbn 82-00-01367-7, Finn boken
  • Myhren, Dagne Groven: Kjærlighet og logos : en undersøkelse og en sammenlikning av Henrik Wergelands verdensdikt, 1991, isbn 82-560-0755-9,Finn boken
  • Mæland, Odd Martin: Eros og Mytos : en studie i Henrik Wergelands ungdomslyrikk, 1969, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Nettum, Rolf Nyboe: Fantasiens regnbuebro : Siful Sifaddas farser og andre essays om Henrik Wergeland , 1992, isbn 82-03-16972-4, Finn boken
  • Seip, Didrik Arup: Norskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid, 1914, Finn boken
  • Seip, Didrik Arup & Leiv Amundsen: Henrik Wergeland og boktrykkerne, 1958,Finn boken
  • Storsveen, Odd Arvid: Mig selv : en biografi om Henrik Wergeland, 2008, isbn 978-82-02-24933-5, Finn boken
  • Storsveen, Odd Arvid : En bedre vår : Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet, 2004, 2 b., Finn boken
  • Ustvedt, Yngvar: Det levende univers : en studie i Henrik Wergelands natur-lyrikk, 1964, Finn boken
  • Ustvedt, Yngvar: Henrik Wergeland : en biografi, 1994, isbn 82-05-21975-3, Finn boken
  • Bibliografi over Wergelands skrifter finnes i hans Samlede skrifter, b. 6:2 (1940), s. 91-274
  • Wergelandiana: studier tilegnet dr. Rolv Laache på hans 50-års dag 19. november 1936, 1936, Finn boken
  • Wergeland2008

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 10.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges litteratur 1800-tallet

Erik Bjerck Hagen Universitetet i Bergen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.