Elfenbenskysten er et av de økonomisk mest utviklede landene i Afrika, med en betydelig servicenæring og industrisektor, i tillegg til et allsidig landbruk.
Landet har fra selvstendigheten i 1960 ført en liberalistisk økonomisk politikk basert på nær tilknytning til den tidligere kolonimakten Frankrike, og trakk lenge til seg betydelige utenlandske investeringer. Veksten i økonomien var særlig sterk i 1970-årene, og Elfenbenskysten ble, blant annet av Verdensbanken, fremholdt som et foregangsland for økonomisk utvikling i Afrika. Denne situasjonen endret seg i 1980-årene, da synkende priser på landets viktigste eksportprodukter (særlig kaffe og kakao) i kombinasjon med høye oljepriser skapte betydelige problemer.
Den økonomiske krisen, og konsekvensene av det ledsagende økonomiske strukturtilpasningsprogrammet for folk flest, var en viktig årsak til den politiske misnøyen som spredte seg fra slutten av 1980-årene – og som bidro til de politiske endringer som fant sted. En hovedårsak til den økonomiske veksten var politisk stabilitet. Da denne ble svekket i 1990-årene, og Elfenbenskysten ble kastet ut i borgerkrig tidlig på 2000-tallet, bidrog det til en vesentlig forverring av økonomien. Til tross for en på mange måter velutviklet økonomi, er det store økonomiske og sosiale skiller, og krigen har bidratt til mye fattigdom. I henhold til FNs utviklingsprogram lever 35 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen (2015).
Landets utviklingsstrategi har vært basert på utvikling av et landbruk rettet inn mot produksjon for eksport, med den følge at økonomien dermed blir svært sårbar for prissvingninger på de internasjonale markedene. Kakao og kaffe har gjennom mange år vært de sentrale eksportproduktene, vesentlig dyrket av småbønder.
I 1994 ble valutaen CFA-franc, som er direkte knyttet til franske franc gjennom et valutasamarbeid med Frankrike, devaluert med 50 prosent. Dette styrket landets posisjon på eksportmarkedene, særlig for produkter som tømmer, gummi og fisk, men førte til økning i prisen på importerte varer. Dette, samt et betydelig oppsving i prisene på Elfenbenskystens fremste eksportprodukter, førte til økonomisk vekst fra midten av 1990-årene, frem til stagnasjon og tilbakegang som følge av politisk uro i 1998 og den påfølgende borgerkrigen. Den politiske instabiliteten rammet også turistsektoren, som var betydelig i 1970- og 1980-årene. Turismen stagnerte på 1990- og 2000-tallet, men bedret seg igjen på 2010-tallet.
Elfenbenskysten har en mer sammensatt økonomi enn de fleste afrikanske stater, med en sterk jordbrukssektor og en forholdsvis allsidig industri. En servicenæring i sterk vekst står for rundt halvparten av BNI; jordbruket for omtrent en tredel, industrien omtrent en femdel. Servicenæringen og jordbruket sysselsetter nesten halvparten av arbeidsstyrken hver seg, mens industrisysselsettingen er på bare seks prosent. Mye av industrien er knyttet til foredling av jordbruksprodukter.
I de senere år har petroleumssektoren blitt økonomisk betydningsfull, med utvinning av olje og naturgass. Mens gassen vesentlig brukes som energi lokalt, produseres et overskudd av olje for eksport, som i 2007–2008 ble av større økonomisk betydning enn de tradisjonelle eksportproduktene kakao og kaffe. I 1997 ble en regional børs åpnet i Abidjan, og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) etablerte i 1964 sitt hovedkvarter i byen. På grunn av urolighetene ble dette i 2003 midlertidig flyttet til Tunisia, men det returnerte til Abidjan i 2014.
Etter slutten på borgerkrigen har den økonomiske veksten i Elfenbenskysten på 2010-tallet vært på rundt åtte prosent. Utbygging av infrastruktur i og rundt hovedstaden Abidjan, der rundt 20 prosent av befolkningen bor, har fortsatt med bygging av nye broer, en ny containerhavn, og utbygging av nye kraftstasjoner for produksjon av elektrisk kraft.
Ulikheten mellom fattige og rike er et vedvarende utviklingsproblem. Landets utviklingsplaner inkluderer forbedring i folks levekår, med satsing på bedret tilgang på elektrisitet på landsbygda og bedre tilgang på helsetjenester. Videre økonomisk utvikling er avhengig av politisk stabilitet, en fortsatt utfordring etter borgerkrigen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.