Sekt, religiøs gruppe eller samfunn som har brutt ut av et annet religiøst samfunn og opprettholder sitt særpreg gjennom bestemte betingelser for medlemskap. Sekter finnes innen de fleste religioner. De fleste kristne sekter er oppstått innen den protestantiske verden, men også i den ortodokse kirke, spesielt i Russland, er det oppstått en rekke sekter. De ytre årsaker til sektdannelsen kan være forskjellige. De kan være av dogmatisk, liturgisk eller forfatningsmessig art, eller de kan først og fremst gjelde den etiske livsholdning. Ofte dreier det seg om momenter som man med større eller mindre rett mener er forsømt i det kirkesamfunn sekten bryter ut av. Disse momenter blir da gjerne sterkt betont av den nye sekten. Skillet mellom sekt og kirke er ofte flytende og har gjerne en sosiologisk bakgrunn. En sekt er aldri folkekirke, og står ofte i opposisjon til denne. Sekten ønsker å fremstille den rene menighet som bare skal omfatte bevisste og bekjennende medlemmer. Sekten bygger på frivillig tilslutning, når det gjelder kristne sekter gjerne markert ved voksendåp eller «åndsdåp». Se også trossamfunn og omvendelse.

I allmenn språkbruk kan sekt også betegne en gruppe som hevder særmeninger, f.eks. innenfor et politisk parti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. mars 2010 skrev Marlén Lorentzen

Gresk, hairesis betyr: læremessige

partidannelser/valg/utvalg/utvelge/sekt/grupperinger - (en selv valgt mening)og ikke vranglære (...)

Grunnet feil oversettelse i våre Bibler, så har vi hatt misforståelser, makt-misbruk og forfølgelse av “kjettere” (ekte troende) inntil døden helt opp til vår tid. “Kjetteri” ble til forræderi; og den økumeniske bevegelse (den katolske kirke - mor til døtrene) rettferdiggjorde forfølgelse av de troende (gresk, ecclesia - de utkalte) som ikke tilhørte noe system (...)

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.