hanafi-skolen

Hanafi-skolen, sunniislamsk lovskole, den største av de fire lovskolene. Hanafi-skolen omfatter to tredjedeler av verdens muslimer.

Skolen har navn etter Abu Hanafi (699–767), en fremstående jurist fra Kufa i Irak. Ingen skrifter er overlevert fra hans hånd, men to av de mest fremtredende av hans elever, Abu Yusuf og Hasan al-Shaybani (d. 804), skrev juridiske verk som fortsatt studeres.

Prinsipper

Lovskoler, madhhab på arabisk, preges av grunnleggerens prinsipper for tolkning av Koranen og tradisjonen, og speiler også lokale rettsoppfatninger. I de første århundrene var hanafi-skolen kjent for liberale standpunkter, og skolens lærde utmerket seg ved å anvende logiske resonnementer med særlig vekt på analogiprinsippet, qiyas. Senere ble skolen også kjent for sine juridiske strategier, hiyal, som alltid gjorde det mulig å ta hensyn til lovens bokstav, uten å gi avkall på det som til enhver tid var den gunstigste løsningen på et juridisk problem.

Utbredelse

En viktig grunn til den store utbredelsen var skolens status som abbaside-kalifatets lovskole (før 1258), senere som Det osmanske rikets offisielle lovskole, noe som førte til at hanafi-skolen ble innført i alle tyrkisk dominerte områder. I dagens Tyrkia, som offisielt følger sekulær lovgivning, er hanafi-skolens forordninger begrenset til rituelle spørsmål, for eksempel reglene for bønnen. Men skolen regulerer både privatsrettslige og rituelle forhold for muslimer på Balkan, i Kaukasus, deler av Afghanistan og store deler av Pakistan, India, de sentral-asiatiske republikker og i Kina.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg