hanafi-skolen

Lovskoler, madhhab på arabisk, preges av grunnleggerens prinsipper for tolkning av Koranen og tradisjonen, og speiler også lokale rettsoppfatninger. I de første århundrene var hanafi-skolen kjent for liberale standpunkter, og skolens lærde utmerket seg ved å anvende logiske resonnementer med særlig vekt på analogiprinsippet, qiyas. Senere ble skolen også kjent for sine juridiske strategier, hiyal, som alltid gjorde det mulig å ta hensyn til lovens bokstav, uten å gi avkall på det som til enhver tid var den gunstigste løsningen på et juridisk problem.

En viktig grunn til den store utbredelsen var skolens status som abbaside-kalifatets lovskole (før 1258), senere som Det osmanske rikets offisielle lovskole, noe som førte til at hanafi-skolen ble innført i alle tyrkisk dominerte områder. I dagens Tyrkia, som offisielt følger sekulær lovgivning, er hanafi-skolens forordninger begrenset til rituelle spørsmål, for eksempel reglene for bønnen. Men skolen regulerer både privatsrettslige og rituelle forhold for muslimer på Balkan, i Kaukasus, deler av Afghanistan og store deler av Pakistan, India, de sentral-asiatiske republikker og i Kina.

• islamske lovskoler
• sunniislam
• islam