Hanafi-skolen, sunni-islamsk lovskole, den største av de fire lovskolene, omfatter to tredjedeler av verdens muslimer. Skolen har navn etter Abu Hanafi (699–767), en fremstående jurist fra Kufa i Irak. Ingen skrifter er overlevert fra hans hånd, men to av de mest fremtredende av hans elever, Abu Yusuf og Hasan al-Shaybani (d. 804), forfattet juridiske verk som fortsatt studeres. Lovskoler (arab. madhhab) preges av grunnleggerens prinsipper for tolkning av Koranen og tradisjonen, og speiler også lokale rettsoppfatninger. I de første århundrene var hanafi-skolen kjent for liberale standpunkter, og skolens lærde utmerket seg ved å anvende logiske resonnementer med særlig vekt på analogiprinsippet (arab. qiyas). Senere ble skolen også kjent for sine juridiske strategier (arab. hiyal) som alltid gjorde det mulig å ta hensyn til lovens bokstav, uten å gi avkall på det som til enhver tid var den gunstigste løsningen på et juridisk problem.

En viktig grunn til den store utbredelsen var skolens status som abbaside-kalifatets lovskole (før 1258), senere som det osmanske rikets offisielle lovskole, noe som førte til at hanafi-skolen ble innført i alle tyrkisk dominerte områder. I dagens Tyrkia, som offisielt følger sekulær lovgivning, er hanafi-skolens forordninger begrenset til rituelle spørsmål (f.eks. reglene for bønnen). Men skolen regulerer både privatsrettslige og rituelle forhold for muslimer på Balkan, i Kaukasus, deler av Afghanistan og store deler av Pakistan, India, de sentral-asiatiske republikker og i Kina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.