Hanafi-skolen, sunni-islamsk lovskole, den største av de fire lovskolene, omfatter to tredjedeler av verdens muslimer. Skolen har navn etter Abu Hanafi (699–767), en fremstående jurist fra Kufa i Irak. Ingen skrifter er overlevert fra hans hånd, men to av de mest fremtredende av hans elever, Abu Yusuf og Hasan al-Shaybani (d. 804), forfattet juridiske verk som fortsatt studeres. Lovskoler (arab. madhhab) preges av grunnleggerens prinsipper for tolkning av Koranen og tradisjonen, og speiler også lokale rettsoppfatninger. I de første århundrene var hanafi-skolen kjent for liberale standpunkter, og skolens lærde utmerket seg ved å anvende logiske resonnementer med særlig vekt på analogiprinsippet (arab. qiyas). Senere ble skolen også kjent for sine juridiske strategier (arab. hiyal) som alltid gjorde det mulig å ta hensyn til lovens bokstav, uten å gi avkall på det som til enhver tid var den gunstigste løsningen på et juridisk problem.

En viktig grunn til den store utbredelsen var skolens status som abbaside-kalifatets lovskole (før 1258), senere som det osmanske rikets offisielle lovskole, noe som førte til at hanafi-skolen ble innført i alle tyrkisk dominerte områder. I dagens Tyrkia, som offisielt følger sekulær lovgivning, er hanafi-skolens forordninger begrenset til rituelle spørsmål (f.eks. reglene for bønnen). Men skolen regulerer både privatsrettslige og rituelle forhold for muslimer på Balkan, i Kaukasus, deler av Afghanistan og store deler av Pakistan, India, de sentral-asiatiske republikker og i Kina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.