Imam, arabisk ord med betydning «leder», «anfører» eller ”den som står først i rekken”. Som islamsk tittel har ordet flere betydninger:

1) Bønneleder. Enhver mannlig muslim kan fungere som imam, det vil si lede en gruppe troende under den rituelle bønnen. I sunni-islam kan kvinner lede bønn, men bare for andre kvinner; i sjia-islam leder ikke kvinner den rituelle bønnen (salah; namaz).

I sunni-islam brukes tittelen imam også om en person som har fast tilknytning til en moské og som fungerer som bønneleder i moskeen. I iransk sjia-islam kalles den som leder den høytidelige fredagsbønnen for imam-jumah.

2) Ærestittel. Grunnleggerne av de fire sunni-islamske lovskolene bærer imam-tittelen. Ayatollah Khomeini kalles imam i den iranske grunnloven av 1979.

3) Det islamske fellesskapets politisk-religiøse leder. I tidlig tid ble tittelen anvendt parallelt med kalif-tittelen. I sjia-islam fikk læren om imamen en sentral plass i troslæren. Den største gruppen, Tolvskolen (arab. ithna ashariyya), bekjenner seg til tolv imamer, men det finnes også alternative imam-rekker og imam-doktriner hos andre sjia-muslimske grupper, se ismaelitter (syv-skolen) og zayditter (fem-skolen).

Imam-rekken startet med Ali Ibn Abi Talib, profetens fetter og svigersønn. Ifølge sjia-doktrinen hadde profeten selv utpekt Ali og hans to sønner med Fatima som sine etterfølgere. Imamene var ikke bare samfunnets politisk-religiøse ledere, i kraft av sin guddommelige natur var de også ufeilbarlige og syndfrie; de hadde en fullkommen og esoterisk kunnskap om Koranen, Loven og alle vitenskaper. Den tolvte og siste imam døde ikke, men gikk inn i en skjult tilværelse (ghayba) hvorfra han fortsetter å rettlede de troende. Ved historiens slutt skal han vende tilbake som mahdi, den rettledende.

Pilegrimsferd til imamenes gravsteder er et fremtredende trekk ved sjia-islamsk fromhetsliv; tre av de mest populære pilegrimsmålene er Imam Alis grav i Najaf (Irak), Imam Husayns grav i Karbala (Irak) og Imam Rezas grav i Mashhad (Iran).

1. Ali ibn Abi Talib (d. 661)
2. Hasan ibn Ali (d. 669)
3. Husayn ibn Ali (d. 680)
4. Ali ibn Husayn, Zayn al-Abidin (d. 714)
5. Muhammad al-Baqir (d. 733)
6. Jafar al-Sadiq (d. 765)
7. Musa al-Kazim (d. 799)
8. Ali al-Ridah/Ali Reza (d. 818)
9. Muhammad al-Taqi (d. 835)
10. Ali al-Naqi (d. 868)
11. Hasan al-Askari (d. 874)
12. Muhammad al-Mahdi

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.