imam

Enhver muslimsk mann som kjenner bønneritualet, kan i prinsippet lede bønnen og behøver ikke å ha andre oppgaver eller forpliktelser overfor gruppen han leder. Vanligvis brukes imam-tittelen om en bønneleder som er ansatt ved en moské, ved et lærested eller en institusjon, for eksempel sykehus-imam og fengsels-imam. Da er arbeidsoppgavene definert, og imam blir en yrkestittel. Kravet til hva en person skal kunne for å fungere som imam, kan variere og er avhengig av lokale forhold, tradisjonen på stedet og så videre. Noen ganger er imamen også en alim, en (religiøs) lærd, og hvis han er ansatt ved en moské, kan det være hans plikt både å lede bønn og preke (khutba) under fredagsbønnen, i tillegg til å fungere som rådgiver, eventuelt lede koranundervisning og så videre.

I sunniislam kan en kvinne lede den rituelle bønnen for andre kvinner, men ikke lede bønn i en forsamling av både menn og kvinner. Ikke alle muslimske kvinner aksepterer dette, og det har i nyere tid vært kvinner som har ledet bønn i en blandet forsamling, og som argumenterer for at dette er en korrekt tolkning av skrift og tradisjon. Da aktivisten og forfatteren Amina Wadud i 2005 ledet fredagsbønnen i en blandet forsamling i en moské i New York, førte det til en voldsom debatt over store deler av den muslimske verden.

Betegnelsen imam blir også brukt som ærestittel, ofte sammen med andre titler, og viser da til en person med en fremstående posisjon i det religiøse fellesskapet. I iransk sjiaislam kalles for eksempel den som leder den høytidelige fredagsbønnen, for imam jum’ah, fredags-imam, og dette er et eget embete. Grunnleggere av de fire lovskolene i sunniislam kalles imam, som for eksempel imam Shafi'i (767–820), grunnlegger av shafi'i-skolen.

Imam-tittelen brukes om det islamske fellesskapets politisk-religiøse leder. I tidlig tid ble denne tittelen brukt parallelt med kalif-tittelen.

• islam
• Koranen
• Tolvskolen
• sunniislam
• sjiaislam