imam

Imamen Najeeb Naz leder fredagsbønnen ved Søndre Nordstrand Muslimske senter i Oslo
/Aftenposten.

Imam er en islamsk tittel med flere betydninger, blant annet bønneleder. Imam er arabisk og betyr «leder», «anfører» eller «den som står først i rekken». Ordet brukes flere ganger i Koranen, og profeten Abraham omtales som menneskehetens imam, veileder i sure 2, 124.

Faktaboks

uttale:
imˈam
etymologi:
arabisk ‘forbilde, (religiøs) leder’

Ordet imam har flere betydninger og brukes i tre sammenhenger:

  1. For det første blir ordet imam brukt i betydningen bønneleder. Det vil si at imamen er den som står foran og leder de troende i den rituelle bønnen salah.
  2. For det andre blir betegnelsen imam brukt som ærestittel, ofte sammen med andre titler, og viser da til en person med en fremstående posisjon i det religiøse fellesskapet.
  3. For det tredje brukes imam-tittelen om det islamske fellesskapets politisk-religiøse leder.

Bønneleder

Enhver muslimsk mann som kjenner bønneritualet, kan i prinsippet lede bønnen og behøver ikke å ha andre oppgaver eller forpliktelser overfor gruppen han leder. Vanligvis brukes imam-tittelen om en bønneleder som er ansatt ved en moské, ved et lærested eller en institusjon, for eksempel sykehus-imam og fengsels-imam. Da er arbeidsoppgavene definert, og imam blir en yrkestittel. Kravet til hva en person skal kunne for å fungere som imam, kan variere og er avhengig av lokale forhold, tradisjonen på stedet og så videre. Noen ganger er imamen også en alim, en (religiøs) lærd, og hvis han er ansatt ved en moské, kan det være hans plikt både å lede bønn og preke (khutba) under fredagsbønnen, i tillegg til å fungere som rådgiver, eventuelt lede koranundervisning og så videre.

I sunniislam kan en kvinne lede den rituelle bønnen for andre kvinner, men ikke lede bønn i en forsamling av både menn og kvinner. Ikke alle muslimske kvinner aksepterer dette, og det har i nyere tid vært kvinner som har ledet bønn i en blandet forsamling, og som argumenterer for at dette er en korrekt tolkning av skrift og tradisjon. Da aktivisten og forfatteren Amina Wadud i 2005 ledet fredagsbønnen i en blandet forsamling i en moské i New York, førte det til en voldsom debatt over store deler av den muslimske verden.

Ærestittel

Betegnelsen imam blir også brukt som ærestittel, ofte sammen med andre titler, og viser da til en person med en fremstående posisjon i det religiøse fellesskapet. I iransk sjiaislam kalles for eksempel den som leder den høytidelige fredagsbønnen, for imam jum’ah, fredags-imam, og dette er et eget embete. Grunnleggere av de fire lovskolene i sunniislam kalles imam, som for eksempel imam Shafi'i (767–820), grunnlegger av shafi'i-skolen.

Politisk-religiøs leder

Imam-tittelen brukes om det islamske fellesskapets politisk-religiøse leder. I tidlig tid ble denne tittelen brukt parallelt med kalif-tittelen.

I sjiaislam

I sjiaislam fikk læren om imamen en sentral plass i troslæren, og en imam-doktrine ble utviklet over tid. Imam-rekken startet med Ali Ibn Abi Talib, profetens fetter og svigersønn. Ifølge sjiadoktrinen hadde profeten selv utpekt Ali og hans to sønner med Fatima som sine etterfølgere.

Den største gruppen, Tolvskolen (ithna ashariyya), bekjenner seg til tolv imamer, men det finnes også alternative imam-rekker og imam-doktriner hos andre sjiamuslimske grupper, se ismaelitter (syv-skolen) og zayditter (fem-skolen).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg