Imam, arabisk ord med betydning «leder», «anfører» eller ”den som står først i rekken”. Som islamsk tittel har ordet flere betydninger:

1) Bønneleder. Enhver mannlig muslim kan fungere som imam, det vil si lede en gruppe troende under den rituelle bønnen. I sunni-islam kan kvinner lede bønn, men bare for andre kvinner; i sjia-islam leder ikke kvinner den rituelle bønnen (salah; namaz).

I sunni-islam brukes tittelen imam også om en person som har fast tilknytning til en moské og som fungerer som bønneleder i moskeen. I iransk sjia-islam kalles den som leder den høytidelige fredagsbønnen for imam-jumah.

2) Ærestittel. Grunnleggerne av de fire sunni-islamske lovskolene bærer imam-tittelen. Ayatollah Khomeini kalles imam i den iranske grunnloven av 1979.

3) Det islamske fellesskapets politisk-religiøse leder. I tidlig tid ble tittelen anvendt parallelt med kalif-tittelen. I sjia-islam fikk læren om imamen en sentral plass i troslæren. Den største gruppen, Tolvskolen (arab. ithna ashariyya), bekjenner seg til tolv imamer, men det finnes også alternative imam-rekker og imam-doktriner hos andre sjia-muslimske grupper, se ismaelitter (syv-skolen) og zayditter (fem-skolen).

Imam-rekken startet med Ali Ibn Abi Talib, profetens fetter og svigersønn. Ifølge sjia-doktrinen hadde profeten selv utpekt Ali og hans to sønner med Fatima som sine etterfølgere. Imamene var ikke bare samfunnets politisk-religiøse ledere, i kraft av sin guddommelige natur var de også ufeilbarlige og syndfrie; de hadde en fullkommen og esoterisk kunnskap om Koranen, Loven og alle vitenskaper. Den tolvte og siste imam døde ikke, men gikk inn i en skjult tilværelse (ghayba) hvorfra han fortsetter å rettlede de troende. Ved historiens slutt skal han vende tilbake som mahdi, den rettledende.

Pilegrimsferd til imamenes gravsteder er et fremtredende trekk ved sjia-islamsk fromhetsliv; tre av de mest populære pilegrimsmålene er Imam Alis grav i Najaf (Irak), Imam Husayns grav i Karbala (Irak) og Imam Rezas grav i Mashhad (Iran).

1. Ali ibn Abi Talib (d. 661)
2. Hasan ibn Ali (d. 669)
3. Husayn ibn Ali (d. 680)
4. Ali ibn Husayn, Zayn al-Abidin (d. 714)
5. Muhammad al-Baqir (d. 733)
6. Jafar al-Sadiq (d. 765)
7. Musa al-Kazim (d. 799)
8. Ali al-Ridah/Ali Reza (d. 818)
9. Muhammad al-Taqi (d. 835)
10. Ali al-Naqi (d. 868)
11. Hasan al-Askari (d. 874)
12. Muhammad al-Mahdi

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.