Jødekristne, betegnelse for kristne av jødisk herkomst i den eldste kirke, de overholdt Moseloven og levde etter jødiske forskrifter. Paulus hadde tidlig skapt kontroverser rundt spørsmålet om kristne skulle være forpliktet på den jødiske Loven, og flertallet menigheter ser ut til å ha godtatt en ordning der i hvert fall ikke-jøder som ble kristne (såkalte hedningkristne), ikke skulle omskjæres og/eller følge jødisk skikk. Imidlertid fortsatte mange jødiske kristne å leve på jødisk vis, og det som skilte dem fra andre jøder var troen på at Messias, i og med Jesus, allerede var kommet til frelse og utfrielse for Guds folk. Mange av dem forkastet Paulusbrevene på grunn av Paulus' kritikk av Loven, og deres syn på Jesus understreket hans menneskelighet på en måte som noen forskere mener senere fikk betydning for den antiokenske skole i Oldkirken.

Man regner med at urmenigheten i Jerusalem under ledelse av Jakob, Jesu bror, hadde stor betydning for de jødekristne, og at den jødiske krig og Jerusalems fall i år 70 e.Kr. derfor berørte dem sterkt. Ifølge en tradisjon referert hos Evsebios, søkte de jødekristne fra Jerusalem under krigen tilflukt til Pella. De jødekristne ble etter hvert isolert fra den øvrige kirke, og kirkefedrene betraktet dem med mistenksomhet.

I noen områder (Transjordan og Syria) fantes betydelige jødekristne grupper i flere århundrer. Vi kan generelt skjelne mellom tre hovedgrupperinger: ebjonitter, jakobitter (som anså Jakob som sin særlige autoritet) og nazareere. Av disse var ebjonittene de markert strengeste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.