Valdensere, religiøst samfunn som ble stiftet i 1170-årene av kjøpmannen Valdés fra Lyon. De kalte seg selv Kristi fattige (pauperes Christi) eller De fattige fra Lyon (pauperes de Lugduno). Valdenserne henviste til Bergprekenen og ville føre kirken tilbake til apostolisk renhet og fattigdom. Legmenn drog ut og prekte og fikk en del av Det nye testamente oversatt til folkespråket. Valdenserne forkastet læren om skjærsild og avlat, edsavleggelse og krigstjeneste, men skilte seg læremessig ellers til å begynne med ikke meget ut fra den den katolske kirke. Den viktigste provokasjonen mot Romerkirken var deres lekmannsforkynnelse. De ble lyst i bann på et kirkemøte i Verona i 1184, men bredte seg likevel over Sør-Frankrike, Italia, Sveits, Sør-Tyskland og Nord-Spania, overalt utsatt for omfattende forfølgelser.

På 1500-tallet knyttet de forbindelse med reformasjonskirkene i Sveits og Frankrike. På en synode i 1532 vedtok de en bekjennelse og kirkeordning av kalvinsk type og er fra da av å regne for en av de reformerte kirker. Etter forfølgelser på 1600- og 1700-tallet (se Henri Arnaud) oppnådde de religionsfrihet på 1800-tallet.

I våre dager har valdenserne menigheter særlig i Nord-Italia, hvor de i 1848 fikk like rettigheter med katolikkene. Etter 1870 kunne de begynne virksomhet i Roma. En teologskole, opprettet 1855, ble i 1922 flyttet til Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.