valdensere

Valdensere er et religiøst samfunn som ble stiftet i 1170-årene av kjøpmannen Valdés fra Lyon. De kalte seg selv Kristi fattige (pauperes Christi) eller De fattige fra Lyon (pauperes de Lugduno).

Faktaboks

Uttale
valdˈensere

Valdenserne henviste til Bergprekenen og ville føre kirken tilbake til apostolisk renhet og fattigdom. Legmenn drog ut og prekte og fikk en del av Det nye testamentet oversatt til folkespråket. Valdenserne forkastet læren om skjærsild og avlat, edsavleggelse og krigstjeneste, men skilte seg ellers ikke så mye fra den katolske kirkes lære til å begynne med. Den viktigste provokasjonen mot den katolske kirken i Roma var deres lekmannsforkynnelse. De ble lyst i bann på et kirkemøte i Verona i 1184, men bredte seg likevel over Sør-Frankrike, Italia, Sveits, Sør-Tyskland og Nord-Spania. Overalt ble de utsatt for omfattende forfølgelser.

På 1500-tallet knyttet de forbindelse med reformasjonskirkene i Sveits og Frankrike. På en synode i 1532 vedtok de en bekjennelse og kirkeordning av kalvinsk type og er fra da av å regne for en av de reformerte kirkene. Etter forfølgelser på 1600- og 1700-tallet (se Henri Arnaud) oppnådde de religionsfrihet på 1800-tallet.

I våre dager har valdenserne menigheter særlig i Nord-Italia, hvor de i 1848 fikk like rettigheter med katolikkene. Etter 1870 kunne de begynne virksomhet i Roma. En teologskole, opprettet i 1855, ble i 1922 flyttet til Roma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg