Gjendøpere, også kalt anabaptister eller døpere, grupper og enkeltpersoner som forholdt seg kritisk til de store reformasjonskirkene på 1500-tallet. De hadde sin mest aktive fase ca. 1530–ca. 1550, og sitt geografiske tyngdepunkt i Sør-Tyskland og Sveits.

Gjendøperne mente at Luthers, Zwinglis og Calvins reformasjon ikke gikk langt nok i å fornye kirken og kristendommen. De ble forfulgt både fra de store reformasjonskirkene og fra Romerkirken, og mange ble etter hvert henrettet. Fra 1550-årene av, da reformasjonskirkene ble fanget inn i faste politiske former i de konfesjonelle statene i Europa, ble Nederlandene det viktigste fristedet for restene av gjendøperbevegelsen. En del søkte også tilflukt i Preussen. I våre dager fører blant annet baptistene videre tradisjoner fra gjendøperbevegelsen.

Bevegelsen var nokså uensartet både med henblikk på religiøsitet, organisering og sosial rekruttering. Den var først og fremst preget av et ønske om å opprette et samfunn av sanne troende mennesker, der Kristus-etterfølgelsen viste seg tydelig i praksis. Symbolet på den sanne Kristus-etterfølgelsen ble gjendåpen. Den første dåpen inn i en felles kirke var ikke nok. Helligheten måtte sikres gjennom en ny dåp, som viste hvem som virkelig hørte med i de helliges samfunn. Gjendåp ut fra disse forutsetningene ble første gang praktisert i Zürich i 1525.

Gjendøpernes religiøse idealer var for øvrig preget av en spenning mellom indre åndserfaring – inspirert av senmiddelalderens mystiske tradisjoner – og utadrettet aksjon for å opprette Guds rikeJorden. Det mest berømte eksempelet på det siste er det såkalte døperriket i Münster i Westfalen i 1534–35, under ledelse av Jan van Leyden. Gjennom en periode på 16 måneder inntok gjendøperne byen, satte de ordinære «gudløse» myndighetene ut av spill og opprettet sitt eget regime, «det nye Jerusalem». De forsøkte blant annet å innføre fullt eiendomsfellesskap, og etter hvert også polygami. Forventningen om Kristi snarlige gjenkomst spilte en viktig rolle, især ettersom døperriket ble stadig mer truet av den ordinære politiske makten.

I kirkehistorieforskningen regnes gjendøperbevegelsen ofte som del av en bredere radikal reformasjon, hvor man hadde en del idealer til felles, men hvor døperbevegelsen skilte seg ut gjennom kravet om gjendåp. En berømt representant for den radikale reformasjonsbevegelsen utenfor gjendøpernes rekker er Thomas Münzer, en av lederne under den tyske bondekrigen i 1524–25.

Den sterke forfølgelsen gjendøperne ble utsatt for, hang delvis sammen med det ryktet den radikale reformasjonen fikk gjennom bondekrigen og døperriket i Münster. De radikale reformatorene ble sett på som de farligste utfordrerne til den politiske orden. I tillegg representerte gjendøperne for de lutherske og de reformerte kirkene et indre teologisk avvik, som ble sett på som ekstra provoserende.

Døperbevegelsen rekrutterte tilhengere både i byene og på landsbygda. De fleste hørte sosialt til mellomsjiktet, men også noen fra adelen og fra de laveste klassene sluttet seg til døperne.

Døperbevegelsen rommet noen interessante teologer. I bevegelsens første fase var Balthasar Hubmaier (1485–1528) viktig. Han angrep barnedåpen i diskusjon med H. Zwingli og skrev traktater om flere temaer som ble sentrale for den radikale reformasjonen, før han ble brent i Wien. En viktig teologisk inspirator for døperbevegelsen i Münster var Melchior Hoffman (ca. 1500–1543). Han utfoldet et betydelig teologisk forfatterskap i 1520-årene, før han ble fengslet i 1533. Hoffman mente seg å ha spesielle nådegaver til å tolke Bibelen bedre enn reformatorene, og la særlig vekt på Bibelens utsagn om endetiden.

  • Baylor, Michael G., red.: The Radical Reformation, 1991, isbn 0-521-37948-2,Finn boken
  • Clasen, Claus-Peter: Anabaptism : a social history, 1525-1618, 1972, isbn 0-8014-0696-x, Finn boken
  • Goertz, Hans-Jürgen: The Anabaptists, 1996, isbn 0-415-08238-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.