katarer

Katar-borgen Peyrepertuse i Frankrike.
Peyrepertuse
Lisens: CC BY SA 3.0

Katarer var en religiøs bevegelse som ble middelalderens første store kjettergruppe. Ordet kjetter betyr vranglærere og er avledet av katarer.

Faktaboks

uttale:
katˈarer
etymologi:
av gresk ‘rene’

Bevegelsen oppstod tidlig på 1100-tallet på Balkan. Den hadde et dualistisk preg, og knyttet an til eldre dualistiske tradisjoner i kristendommen, særlig de såkalte bogomilene. Katarene spredte seg til Sør-Europa, især til Italia og til Frankrike (se albigensere), men også til Rhinland og til England.

Lære

I den tidligste fasen var katarenes lære preget av en moderat dualisme, og la mer vekt på idealene om fattigdom og om fri forkynnelse uavhengig av det kirkelige hierarkiet.

Utover på 1100-tallet ble de dualistiske trekkene sterkere fremhevet, og katarene stod dermed også tydeligere frem som kjettere i forhold til kirkens lære og praksis. Det hellige ble forbundet med det åndelige, og det materielle ble betraktet som noe ondt som måtte unngås så langt som mulig. Dette kunne man klare gjennom radikal askese. Katarene skulle ikke spise kjøtt, og avstå fra enhver seksuell omgang. Den materielle verden var skapt av Satan, Det gamle testamentes gud. Jesus Kristus ble betraktet som en engel som hadde forkynt den sanne lære, men historien om hans lidelse ble avvist som en illusjon.

Læren om sjelevandring spilte en viktig rolle. Når et menneske ble tatt opp i katarbevegelsen, ble dets sjel renset og ført tilbake til himmelen.

Historikk

Katarene holdt et eget kirkemøte i nærheten av Toulouse i 1167. Her ble den radikale profilen bekreftet. De bygde ut et eget biskophierarki, og trakk et klart skille mellom medlemmer (perfecti) og sympatisører (credentes). Fra begynnelsen av 1200-tallet ble især de sørfranske katarene, som var de best organiserte, utsatt for systematisk forfølgelse fra pave Innocens 3 og den franske kongen (Albigenserkorstoget).

Fra midt på 1200-tallet var katarene radikalt svekket, men levde videre i små og isolerte miljøer i Sør-Frankrike til 1330 og i Italia til 1412.

Med fremveksten av organiserte kjettersekter, som katarene, utviklet den katolske kirken et eget juridisk system til å bekjempe dem. Dette ble kalt inkvisisjonen. Kirken forsøkte å hindre kjetterne ved hjelp av tre midler. Først skulle man forsøke å overtale og overbevise, Det neste nivået var rettslig forfølgelse og straff av de som ikke lot seg overbevise, Den tredje og siste utvei bruk av militærmakt. Først etter en blodig krig var inkvisitorene i stand til å effektivt rettsforfølge katarene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg